Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Retningslinjer for vitenskapelige artikler

I Tidsskrift for Norsk psykologforening publiserer vi artikler i flere vitenskapelige sjangre og med et bredt tilfang av temaer. En vitenskapelig artikkel skal gi et originalt kunnskapsbidrag til fagfeltet. Artikkelen skal ha en tydelig problemstilling, en klart formulert strategi for å besvare problemstillingen og et logisk resonnement som klargjør forskningsprosessen og funnenes betydning. Teksten bør ikke overskride 28 000 tegn (inkludert mellomrom, engelsk sammendrag, referanser, tabeller etc.). Makslengden kan bare fravikes etter spesiell avtale.

 

Innsending

Faglige bidrag skal sendes i redigerbar, elektronisk form (word-format), med navn på førsteforfatter i filnavnet, til sjefredaktør Bjørnar Olsen: bjornar@psykologtidsskriftet.no. Bare ferdigstilte manuskripter blir vurdert.

Sjekkliste ved innsending:

- Manuskriptets utforming skal være i overensstemmelse med retningslinjene til Psykologtidsskriftet (se nederst på denne siden).

- Sett «Vitenskapelig artikkel» som tittel på e-posten.

- E-postens hoveddel skal innholde navn på artikkelen og forfatterne, forslag til minst tre fagfeller uten interessekonflikter, og abstract på engelsk (maks 130 ord).

- Oppgi det totale antall tegn i bidraget (inkludert mellomrom).

- Oppgi om manuskriptet har vært publisert tidligere, eller om det bygger på en spesialist- eller studentoppgave. 

 

Den redaksjonelle prosessen

Etter at manuskriptet er registrert mottatt blir det foretatt en innledende vurdering av en av fagredaktørene. Fagredaktøren tar stilling til hvorvidt manuskriptet oppfyller kravene vi stiller for publisering av vitenskapelige artikler. Her kan du lese om de vanligste årsakene til refusjon. Dersom manuskriptet ikke oppfyller kravene, men vurderes som interessant, kan fagredaktøren be forfatteren om revisjon. Vær oppmerksom på at artikler kan refuseres i alle faser av den redaksjonelle prosessen.

Manuskripter som går til fagfellevurdering («peer review»), vurderes av flere uavhengige konsulenter. Både forfattere og fagfeller er anonyme for hverandre i fagfelleprosessen, med mindre noe annet er avtalt. Forfatteren vil få tilbake en begrunnet vurdering innen tre til fire måneder. Hvis du ikke har mottatt svar innen denne tidsfristen, bør du kontakte redaktøren per e-post.

 

Ulike typer vitenskapelige artikler:

Empiriske artikler

Empiriske artikler er som hovedregel rapporter av original forskning. Artikkelen skal følge en tradisjonell IMRaD-struktur (Innledning, Metode, Resultater [and] Diskusjon).

Innledning: En god innledning skal vise hvorfor studien ble gjennomført og hvorfor den er viktig. Det skal komme frem hva som mangler i det aktuelle forskningsfeltet og hvordan denne studien bidrar til å fylle dette "kunnskapshullet". Innledning skal på en logisk måte munne ut i problemstillingen for artikkelen.

Metode: I denne delen beskrives prosedyren som ble fulgt under studien. Her begrunnes valg av forskningsmateriale eller utvalg samt analysestrategi. Spørsmål knyttet til reliabilitet og validitet gjøres rede for her. 

Resultater: Her gjengis funn og analyser. 

Diskusjon: Hensikten med diskusjonen er å få frem betydningen av funnene. Oppsummer de meste sentrale funnene, og beskriv hvordan disse står i forhold til forventninger og tidligere forskning i feltet. Gi en tolkning av funnene, og beskriv implikasjoner for praksis og videre forskning. Diskuter styrker og svakheter ved studien. Avslutt med en kort konklusjon (4-6 setninger). 
      

Oversiktsartikler

Oversiktsartikler ("literature reviews") inneholder en drøfting av annen, tidligere publisert forskning. Hovedmålet er å gi leseren en oversikt over litteraturen på et område. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, men artikkelen styrkes med en presentasjon av søkeord, databaser og kriterier for inklusjon og eksklusjon av arbeidene. Ta gjerne kontakt med bibliotekar på ditt arbeidssted for hjelp til å gjennomføre et grundig og presist litteratursøk. Se PRISMA-retningslinjene for en detaljert sjekkliste for utarbeidelse av oversiktsartikler. Artikkelen kan bygges opp etter IMRaD-strukturen. Oversikten over litteraturen kan presenteres i en egen tabell. Inkluder gjerne et flytskjema for å vise frem søkeprosessen. 

En god oversiktsartikkel:

- Gir en pedagogisk og balansert oppsummering av relevant forskning, for på den måten gi leseren et bilde av status presens på feltet.

- Identifiserer assosiasjoner, selvmotsigelser og huller i litteraturen.

- Avsluttes med en refleksjon over implikasjoner og hva som trengs av videre forskning for å besvare problemstillingen stilt innledningsvis.

 

Metaanalyser

En metanalyse er en oversiktsartikkel der data fra enkeltstudier med samme formål slås sammen og reanalyseres. Denne typen studie bør ha et klart mål, all relevant litteratur bør inngå, inklusjons- og eksklusjonskriterier må være klare og de statistiske analysene bør være tilpasset formålet. Bygg opp artikkelen etter IMRaD-strukturen.

 

Testartikler

Testartikler skal i kortfattet form bidra til at tester og instrumenter som er oversatt til norsk og som har tilfredsstillende psykometriske egenskaper, blir synlige og tilgjengelige for psykologer. Fagfeller av testartikler skal følge EFPAs retningslinjer, og forfattere bør derfor gjøre seg kjent med disse. Sørg for at artikkelen svarer til kravene som stilles til artikler som tar for seg nevropsykologiske kartleggingsverktøy/-tester. Artikkelen bør følge IMRaD-strukturen.

 

Kasusstudier

Kasusstudier er bearbeidelse og gjengivelse av arbeid med individer, grupper, miljøer eller organisasjoner. Kasusstudier har ulike formål: De illustrerer et sakskompleks, indikerer måter å løse problemere på, og bidrar til hypotese- og teoriutvikling. Denne typen forskning formidler erfaring på en måte som egner seg godt for overføring til klinisk arbeid.

Når du skriver en kasusstudie, vær bevisst bruken av konfidensielt materiale. Skriv inn dine refleksjoner angående anonymisering og etikk i artikkelens metodedel.

Se forøvrig:

APA (2013). Publication Manual of the American Psychological Association. (6. utg, s. 11). Washington DC: APA.

Flyvbjerg, B. (2006). Five Misunderstandings About Case-Study Research. Qualitative Inquiry, 12, 219-245.

McLeod, J. (2010). Case Study Research in Counseling and Psychotherapy. London: SAGE Publications. 

 

Teoretisk artikkel

En teoretisk artikkel kaster nytt lys over eksisterende kunnskap ved at forfatterne drøfter/analyserer teorier, modeller, foreliggende empiri eller begrepsforståelser. Analysen kan brukes som grunnlag for utvikling av nye hypoteser eller teorier innenfor det aktuelle feltet.

Kvalitetsvurderinger av denne typen artikler tar utgangspunkt i originalitet i analysen, balanse i argumentasjonen, etterprøvbarhet av påstander, logisk oppbygning av argumentasjonen og presisjon i begrepsbruken. 

Som i andre vitenskapelige artikler bør innledningen si noe om hvilket "kunnskapshull" artikkelen skal fylle, og hvordan du går frem for å gjøre dette. Artikkelen bør avsluttes med en kort konklusjon (4-6 setninger) der artikkelens hovedargument gjengis og der betydningen for videre forskning eller teoritutvikling understrekes. 

 

Fagbulletin

En fagbulletin er en kort variant av den vitenskapelige artikkelen. Sjangeren tilsvarer det man internasjonalt kaller "brief report". Denne formen kan være aktuell hvis du ønsker å skrive om enkeltfunn fra en større studie, et begrenset litteratursøk, en pilotstudie eller lignende. Fagbulletiner blir fagfellevurdert.

Maksimal lengde: 15 000 tegn inkludert mellomrom og referanser.  

 

Språk og stil

- Skriv så kort som artikkelens innhold tillater. 

- Bidraget må ha en klar disposisjon.

- En godt skrevet tekst formidler budskapet på en tydelig og forståelig måte.

- Titler og mellomtitler skal være korte, klare og dekkende.

- Bruk gjerne aktive verb i setninger (f.eks. "vi startet undersøkelsen", ikke: "undersøkelsen ble startet").

- Velg det korte ordet (f.eks. mål, ikke målsetting, og problem, ikke problematikk). Unngå engelske ord.

- Skriv kjønnsnøytralt (f.eks. han/hun/hen).

- Vær varsom med bruk av forkortelser. Etter forkortelser benyttes punktum, unntatt for kr, kl og angivelse av mål og vekt (f.eks. cm).

- Navn på tidsskrifter skrives fullt ut og settes i kursiv. 

- Desimaler angis med komma, og ikke punktum (f.eks. p = 0,02).

- Som et norskspråklig fagorgan ser Tidsskriftet det som en viktig oppgave å utvikle et norsk psykologisk fagspråk. Forsøk å finne gode norske ord og uttrykk for begreper som er hentet fra den internasjonale forskningslitteraturen. 

 

Manuskriptets utforming

- Få med sidetall i manus.

- Skriv antall tegn på manuskriptets første side.

- Husk kort stikktittel.

- Marker overskriftsivåer tydelig og bruk korte mellomtitler.

- Legg tabeller og figurer til sist i dokumentet. Marker hvor i dokumentet tabellen/figuren skal inn.

- Husk å få med en forklarende tekst til hver enkelt tabell/figur. 

- Vær oppmerksom på at automatisk formatering, som for eksempel programmer som EndNote, må deaktiveres før du sender inn manuskriptet. 

- Som en regel skal fotnoter unngås. Kun informasjon om finansiering og interessekonflikter bør rapporteres i fotnoter. 

 

Referanser

Referansene skal være i tråd med APA 6, og skal gjengis på norsk. Husk å få med DOI-nummere og sjekk i den forbindelse alltid om lenkene er aktive. 

Gå tilbake til Skriv for oss