Minneord: Helge W. Vårum

Publisert
10. oktober 2006

Vår kjære kollega og gode venn Helge døde nyttårskvelden 2005. Han var da på ferie sammen med sin kone og datter i Egypt. Han døde brått og uventet av hjertesykdom. Familien opplevde to år tidligere et stort tap da deres sønn på 28 år plutselig døde, også han av hjertesykdom. Årene etter tapet var vanskelige og sorgtunge for familien, som nå også ble rammet av Helges bortgang.

Helge var en positiv og meget energisk mann. Han var glad i arbeidet sitt, var preget av effektivitet og hadde stor arbeidskapasitet. Han var samfunnsengasjert og en ivrig debattant. I tillegg til å ta godt vare på sine nærmeste hadde han mye omtanke og interesse for sine venner og kollegaer. Helge var også svært glad i barn, og ungene i nabolaget hadde et fortrolig forhold til ham. Helge rommet mye humor og morsomme replikker, og var en kjent og respektert person, både som psykolog og medmenneske.

Helge ble født i Beiarn i Nordland i 1950. Han var gift med Marit, og de fikk to barn, Øystein og Trude. Helge ble klinisk spesialist i 1984.

Helge startet sin psykologkarriere som pedagogisk/psykologisk rådgiver på Rognan. Fra 1981 jobbet han på Vensmoen, HVPU-institusjon, først som spesialpsykolog og senere som sjefpsykolog.

I 1986 flyttet familien til Finnsnes, hvor Helge var ansatt som administrativ leder av den nyopprettede poliklinikken i psykisk helsevern, som besto av en avdeling for voksne og en for barn. Helge var sjefpsykolog for voksenavdelingen. Noen år senere ble psykiatrisk sykehjem på Gibostad integrert i det som ble Psykiatrisk Senter for Midt-Troms. Helge var en pioner og aktiv pådriver i denne prosessen.

I 1991 sluttet han i psykisk helsevern og startet sitt konsulentfirma Rådhos. Her var han daglig leder og seniorkonsulent. Firmaet fikk etter hvert oppdrag over hele landet. Gjennom det drev han med rådgivning, omstillingsarbeid, lederutviklingsprogram og konflikthåndtering. Han var en pioner innenfor mange av disse fagområdene. Parallelt med denne virksomheten tok han også oppdrag for barnevernet og rettsapparatet. Dette gjorde han fordi han var opptatt av at barn skulle få best mulig oppvekstvilkår.

Helge var sentral i det som foregikk på fagfeltet i vår region. Han var positiv og lett tilgjengelig for både venner kollegaer. Han etterlater seg et stort tomrom som det blir vanskelig å fylle.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 43, nummer 10, 2006, side 1093

Kommenter denne artikkelen