Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

PsykologerIMedia

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 6, 2012, side 588

Psykologer i media

Psykologer er til stede i mediene hver eneste dag, gjennom egne uttalelser og andres. Her er noen utvalgte klipp.

Hest

Hest

2012-06-588-01-c.jpg

Suveren: Når ord kommer til kort.

FOTO: Arne Olav L. Hageberg

– Hestens evne til å forholde seg til omgivelsene og til å kommunisere gjør dem til suverene samarbeidspartnere i arbeidet med traumepasienter. Ord kommer ofte til kort i arbeidet med denne type pasienter, sier psykolog og prosjektleder Mona Thelle ved Modum Bad.

På Modum Bad har hester vært en del av terapiarbeidet helt siden slutten av 1950-tallet. – Personer som har vært seksuelt misbrukt, som har spiseforstyrrelser eller angst og depresjon, har godt av å være nær hestene og få være med å stelle dem. Det å sette grenser for hesten og vise hvem som er sjefen, kan gi selvtillit.

Vestby Avis 30.4.2012

Hårforlenging

Hårforlenging

På bloggen sin forteller Carola Häggkvist (45) at hun har gitt sin nyadopterte datter Zoey (3) hårforlenging. (...) Den svenske psykologen Eva Rusz (55) reagerer kraftig.

– Jeg kan ikke huske sist jeg var så sint. Det kan ikke være vettugt at mammaen til en nyadoptert treårig skal begynne å gjøre henne om, sier hun.

Hun påpeker viktigheten av at datteren knyttes følelsesmessig til moren den første tiden.

– Det kan føre til at barnet kommer til å føle seg som et objekt som ikke duger som det er. Jeg synes det er et overgrep mot et nyadoptert barn, sier Rusz.

Dagbladet 2.5.2012

Eksorsisme

Eksorsisme

Psykolog Kjell Totland har skrevet flere artikler om religiøs tro på besettelse eller demonisering og forsøk på utdrivelser. Totland er svært kritisk til praksisen.

– Som psykolog er jeg svært skeptisk til det å fortelle et menneske at det er besatt av onde ånder. Det gjør noe med vedkommendes selvbilde å få beskjed om at en ond ånd lever inni deg, og en må regne med at slike beskjeder vil kunne oppleves som voldsomt og krenkende. Spesielt er dette problematisk fordi det som anses som tegn på demonbesettelse i virkeligheten kan dreie seg om ulike psykiatriske lidelser, f.eks. schizofreni, påpeker psykologen.

fritanke.no 30.4.2012

Tryll, tryll!

Tryll, tryll!

– Det er ikkje berre merksemda vår som kan lurast, men også hukommelsen vår, og måten vi behandlar synsinntrykk. Vi har mange slike tankefeller som er eit resultat av at hjernen er utvikla over millionar av år, og som har sin hovudhensikt å halde oss i live og ikkje avsløre illusjonistar, fortel Hesselberg.

Han fortel at forventningar er også svært viktige for ein illusjonist.

– Når nokon til dømes grip etter noko dei har i ei hand, så tenkjer vi automatisk at det betyr at dei skal ha noko over i den andre handa si. Slike antakingar om kva som vil skje i nær framtid har vore svært viktig for oss, elles ville vi blitt løvemat ganske raskt, fortel Hesselberg.

Men desse feilaktige spådommane om nær framtid utnyttar altså også illusjonistane på det grovaste for å lure oss trill rundt.

forsking.no 30.4.2012

Tok skade –

Tok skade –

Det må være maks uflaks ved å være utstyrt med uheldige gener og erfaringer fra oppveksten. Det kan se ut som om vi her har å gjøre med en gutt som har vært avvist fra tidlig barneår og gjennom ungdomstiden. Rapporter fra barnevernet, signaler fra naboer og barne- og ungdomspsykiatri tyder på denne miksen. Det må være lov å si at Breivik har tatt skade av dette. En klok psykolog sa om fireåringen Breivik at han hadde et underlig smil. Som om at han hadde forstått at han skulle smile, men at det ikke representerte noe i ham, det var ikke forankret i ham. En fraværende farsskikkelse har også preget ham. Mangel på kjærlighet og utrygg tilknytning er viktige kilder til psykiske lidelser, pluss uflaks med gener og biologi.

Psykiater Finn Skårderud til Østlendingen 26.4.2012

Helikopter

Helikopter

2012-06-588-02-c.jpg

Piloter: Må henge i stroppen.

FOTO: CHERRYPOINT/FLICKR.COM

Oljeselskapene forlanger at pilotene skal ha minst 1000 timers flytid. Men det er bare utgangspunktet for å sikre seg en jobb som offshore-pilot. Helikopterselskapene kjører en opptaksprosess på kvalifiserte piloter, som omfatter legesjekk, intervjuer og en psykologisk test.

– Selv blant erfarne flygere er det bare femti prosent som består testen. Grunnen til at man siler på denne måten er at man ønsker piloter som er blant de beviselig beste; det er som bilsertifikatet. Ikke alle som har det er gode til å kjøre, sier psykolog Tore Wingestad.

offshore.no 26.4.2012

Til toppen av artikkelen