Du er her

Psykologtypologer

Psykologene hadde lenge en heterogen utdanningsbakgrunn. De kom til psykologien fra andre fag, eller de valgte psykologi som et fag i kombinasjonen med andre fagområder. Etter endt utdanning ble de ofte videreutdannet innen visse retninger eller tradisjoner og ble arbeidspsykologer, skolepsykologer eller kliniske psykologer.

Det gis ikke godkjenning som arbeidspsykolog, skolepsykolog eller klinisk psykolog. Kanskje tiden er inne for å avskaffe disse typebetegnelsene og for å bruke betegnelsen psykolog

Etter at cand. psychol-eksamen ble innført, ble psykologutdannelsen mer homogen og psykologene kunne få en felles referanseramme gjennom sin utdanning. Et felles embetsstudium ga mulighet for å identifisere seg med psykologien som fag, og i større grad oppleve seg som psykolog uavhengig av den tradisjon eller skoleretning man var «oppdratt» i.

«Psykologloven» aksentuerer psykologenes felles faglige bakgrunn og ansvar ytterligere. Loven stiller krav om godkjenning som psykolog. Det gis ikke godkjenning som arbeidspsykolog, skolepsykolog eller klinisk psykolog. Kanskje tiden er inne for å avskaffe disse typebetegnelsene og for å bruke betegnelsen psykolog.

Cand. pscyhol-studiet og den nye spesialiteten i psykologisk behandling bygger på en generalistmodell, selv om de begge inneholder en viss spesialisering. Psykologien er ikke lenger en spesialitet i den forstand at faget er snevert eller at arbeidsoppgavene er begrenset til «eksklusiv» testing eller individualterapi. Den er et vidt fagområde som omfatter samspillet mellom individet, gruppen og miljøet.

Psykologens utdanning og arbeidsområde omfatter både normalatferd og problematferd. Vi ønsker å understreke dette, fordi «Psykologloven» lett kan brukes for å betegne psykologen som fagmann eller -kvinne som skal interessere seg for og arbeide med problematferd. Vi kan få en ny psykologtype, «problematferdspsykologen». Det blir viktig for psykologen og for psykologien som fag, at dets utøvere av oppdragsgiverne ikke defineres utelukkende som spesialister på problematferd.

Psykologene har også viktige forebyggende oppgaver å ivareta, i skolen, på arbeidsplassene, i lokalmiljøet og innen sosial- og helsesektoren.

Ansvarlig redaktør Erik Larsen på lederplass, april 1975

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 6, 2012, side 589

Kommenter denne artikkelen