Effektiv ADHD-sommarleir

Effektiv ADHD-sommarleir

Psykolgoen Wolf-Dieter Gerber ved Universitetet i Kiel sendte atten born på mellom ni og sytten år (alle diagnostiserte med ADHD og medisinerte med Ritalin) på ein tolv dagars leirskule. Her tok borna del i sosial treningsleik, oppøving av merksemd, og idrettsaktivitetar. I tillegg blei det praktisert «response cost token-based behaviour training» – det vil seia at borna tente eller tapte polettar alt etter om dei følgde eller braut leirreglementet. Kvar kveld blei det utropt ein vinnar, og etter endt leir kunne dei byta polettane inn i premiar.

Ei kontrollgruppe, med 19 andre born med tilsvarande alder (også medisinerte for ADHD), fekk ikkje dra på leir. Derimot fekk foreldra deira ein halvannan times kurs om mellom anna bruk av polett-strategi heime.

Eit kjenneteikn på ADHD er svært varierande reaksjonstider ved nevropsykologisk testing, noko som tyder på redusert sjølvkontroll. Seks månader seinare blei borna testa for dette, og resultata blei samanlikna med data frå før intervensjonane. Bare ungane som hadde vore på leir, viste jamnare reaksjonstider. Denne gruppa viste også betring i selektiv merksemd og vedvarande merksemd og evna til å integrera informasjon.

Kjelde: Gerber, W. et al. (2012). The impact of a multimodal Summer Camp Training on neuropsychological functioning in children and adolescents with ADHD: An exploratory study. Child Neuropsychology, 18 (3), 242–255.

Niqab forsterkar negative følelsesuttrykk

Niqab forsterkar negative følelsesuttrykk

Forskarlaget til Agneta Fischer ved Universitetet i Amsterdam viste 58 studentar filmar utan lyd av kvinnelege skodespelarar som fortalde historier som anten var emosjonelt nøytral, eller som gjorde dei glade, sinte eller skamfulle. Somme av videoane viste skodespelarar med niqab. Andre viste historieforteljaren bak datagenererte horisontale svarte felt som skjulte eit område tilsvarande ein niqab. I den siste videoen var forteljaren utilsløra. Oppgåva gjekk ut på å gradera kjensletrykket kvinnene uttrykte i kvart klypp.

Niqab-en såg ut til å endra mottakarane si oppleving av kjensleuttrykk. Forsøkspersonane som såg videoen der kvinna var slik tildekt, meinte gleda var mindre intens enn det dei gjorde som såg andre videoar. På den andre sida blei skamkjensla oppfatta som sterkare hos både kvinnene med niqab og hos dei med svarte felt på skjermen, enn hos den utildekte kvinna. Tildekking hadde ikkje noko å seia for graderinga av uttrykt sinne, truleg fordi denne kjensla er så tydeleg uttrykt gjennom rynking av augnebryna, skriv PBS Research Digest.

Fischer og kollegaer konkluderer med at niqab kan forsterka folk si oppleving av negative kjensleuttrykk som blir formidla, og dempa dei positive.

Kjelde: Fischer, A. et al. (2012). Veiled Emotions: The Effect of Covered Faces on Emotion Perception and Attitudes. Social Psychological and Personality Science, 3 (3), 266–273.

Maskulinitet, femininitet og selvskading

Maskulinitet, femininitet og selvskading

Kjønnsroller måles ofte ved personlighetstrekk som er assosiert med enten tradisjonell maskulinitet eller femininitet. For eksempel kan bestemt vurderes som et positivt tradisjonelt maskulint trekk, mens trenger aksept fra andre vurderes som et negativt tradisjonelt feminint trekk. Selvskading er vanligere blant kvinner enn blant menn. En hypotese er at selvskading er forbundet med den tradisjonelle feminine kjønnsrollen. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Universitetet i Oslo og NTNU publisert en studie som viser at det ikke er noen sammenheng mellom tradisjonell femininitet per se og selvskading eller selvmordstanker. Om lag 500 menn og kvinner i alderen 18–35 år besvarte et elektronisk spørreskjema:

• Det var ingen sammenheng mellom positiv femininitet og selvskading eller selvmordstanker
• Negativ femininitet var relatert til selvskading og selvmordstanker. Det vil si at de som skåret høyest på trekk assosiert med negativ femininitet, hadde høyere sannsynlighet for selvskading eller selvmordstanker enn de som skåret lavest
• De som skåret høyest på trekk assosiert med positiv maskulinitet, hadde lavere sannsynlighet for både selvskading og selvmordstanker
• Også negativ maskulinitet gav lavere sannsynlighet for selvskading

Det er altså ikke den tradisjonelle feminine kjønnsrollen som først og fremst er forbundet med selvskading og selvmordstanker, men spesielle sider ved rollen som bedømmes negativt og knyttes til utrygghet.

Kilde: M. L. Straiton, K. Roen & H. Hjelmeland (2012). Gender Roles, Suicidal Ideation and Self-Harming in Young Adults. Archives of Suicide Research, 16:1, 29–43.