Du er her

– Maktforskyving nedover i Psykologforeningen

En viktig debatt på landsmøtet dreide seg om Psykologforeningens organisering på lønns- og arbeidsmarkedsfeltet. Arne Holen fra Hordalandsavdelingen engasjerte seg sterkt i diskusjonen, og Tidsskriftet ba ham kommentere landsmøtets vedtak.

– Hva gikk vedtaket om tillitsvalgtapparatet og lønns- og arbeidsmarkedsutvalget egentlig ut på?

– For det første at det sentrale lønns- og arbeidsmarkedsutvalget skal bestå som et selvstendig hovedutvalg som før. Organisasjonsutvalget foreslo at utvalget ble nedlagt, men det var faktisk ingen i debatten som tok til orde for at det skulle legges ned. I tillegg vedtok landsmøtet at sammensetningen av utvalget skal være en representant for hvert tariffområde, og at helseforetakene blir gitt en ekstra representant. Vedtaket var også at tariff/forhandlingsutvalget for privatpraktiserende opprettholdes som et permanent utvalg. Dette var spesielt velkomment, siden denne gruppen hadde et årsmøtevedtak om dette, og ønsker å opprettholde et samarbeid som har fungert godt i flere år nå.

Større tyngde og autoritet

– Et nytt og viktig prinsipp som ble etablert, var at rekrutteringen av representantene til lønns- og arbeidsmarkedsutvalget skal skje nedenfra i systemet, poengterer Holen. – Det betyr at tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte på arbeidsplassene og i fylkesavdelingene har det primære ansvaret for at rekrutteringen her blir god. Utfordringen nå vil være å kunne gjennomføre gode valgprosesser, som samtidig bidrar til kontinuitet og god drift av utvalget. Fordelen med å legge ansvaret for valg nederst i organisasjonen vil være todelt: Man får representativitet, og dermed også en legitimitet i forhold til eget tariffområde. Dette er nytt, og jeg tror det vil kunne tilføre lønns- og arbeidsmarkedsutvalget mer tyngde og autoritet.

Tanken er at forslag til navn på representanter skal komme fra arbeidsplassene, men også at tariffområdene selv skal gjennomføre sitt «eget» valg, forteller Holen. – Sentralstyret vil, som det øverste organet mellom landsmøtene, ha et overordnet ansvar for at gjennomføringen og resultatet av valget er godt.

Lønnspolitiske verksteder

– Landsmøtet vedtok også at vi skal etablere årlige tariffkonferanser eller lønnspolitiske verksteder, fortsetter Holen. – Lønnspolitiske verksteder er møtepunkter innenfor et tariffområde hvor tillitsvalgte får muligheten til å treffes og ha ulike former for samarbeid utenom plenum. Det første forsøket på dette gikk av stabelen 9. november for tariffområdet Navo Helse, og ble tatt veldig godt i mot. Landsmøtet vedtok en kontingentheving på kroner 300 for å finansiere disse ambisiøse planene. Dette er beregnet å gi en halv million til disposisjon per år, og det er trolig den beste privatinvesteringen medlemmene våre kan gjøre.

Utfordring for lokalavdelingene

– Hva blir utfordringene nå?

– Det må være å bygge opp et godt samarbeid mellom forhandlingsavdelingen, det nye lønns- og arbeidsmarkedsutvalget, de tillitsvalgte og tariffkonferansene eller de lønnpolitiske verkstedene. Dette vil kreve mye innsats, men også en del prøving og feiling, sier Holen. – Lokalavdelingene og lokale tillitsvalgte vil måtte ta ansvar hvis vi skal lykkes med å iverksette landsmøtevedtaket. Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget og sekretariatet i Psykologforeningen vil kanskje også møte nye forventninger, i den forstand at det vil bli en maktforskyvning nedover i organisasjonen. Tatt i betraktning at redaksjonskomiteen som lagde forslag til vedtak var enstemmig når det gjaldt lønns- og arbeidsmarkedsområdet, mener jeg vi har gode odds. Plenumsvedtaket hadde et overveldende flertall. Dermed har vi god ryggdekning i foreningen for å gjennomføre dette.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 1, 2005, side 51-52

Kommenter denne artikkelen