Du er her

Ingunn Skre – nytt sentralstyremedlem

Ingunn Skre er ansatt ved Universitetet i Tromsø. Hun brenner for dobbeltkompetanseprosjektet som skal rekruttere gode lærere i grunnutdanningen. Og hun går inn for skikkethetsvurdering av studentene.

Skre ble valgt inn i sentralstyret som representant for forsknings- og utdanningsmiljøet, og i kraft av å representerer Nord-Norge. Hun har erfaring fra tre norske universiteter. I 1986 ble hun uteksaminert ved Universitetet i Oslo, og var stipendiat og amanuensis der frem til 1993. Etter det har hun vært førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har en doktorgrad derifra. Det siste året har hun hatt en bistilling ved Universitetet i Bergen, som lokal koordinator for dobbeltkompetanseprosjektet.

– Hva går dobbeltkompetanseprosjektet ut på?

– En drivkraft bak prosjektet er Odd E. Havik ved Psykologisk fakultet i Bergen. Bakgrunnen er opptrappingsplanen for psykisk helse, som stipulerer et stort behov for psykologer i tiden fremover. Det forutsetter økt kapasitet ved utdanningsinstitusjonene, men allerede i dag er det mangel på kvalifiserte lærerkrefter, det vil si folk som har både kliniker- og forskerkompetanse. Samtidig står vi foran et generasjonsskifte, fordi stadig flere av de ansatte passerer 60 år. Her snakker vi om nøkkelpersoner i utdanningen av fremtidige psykologer. Det fantastiske er at departementet på landsbasis har øremerket midler til 28 stipendiatstillinger, der kandidatene i løpet av et sju års løp oppnår såkalt dobbeltkompetanse – det vil si forskerkompetanse i form av doktorgrad, og spesialistkompetanse i psykologi.

Nord-Norge-patriot sørfra

Da landsmøtet valgte nye representanter til sentralstyret, var de opptatt av geografisk spredning på kandidatene. Etter ti år i Tromsø fremstår Skre som engasjert Nord-Norge-patriot, tross oppveksten på Vest- og Østlandet. På landsmøtet fremhevet hun at Universitetet i Tromsø har som oppgave å utdanne psykologer til Nord-Norge. Til Tidsskriftet forteller hun at dobbeltkompetanseprosjektet har rekruttert inn de to første samisk-talende psykologene, utdannet i Tromsø. – Psykologiutdanningen i Tromsø har som mål å bygge opp kompetanse på temaer knyttet til flerkulturelle og minoritetsspråklige grupper, med særlig vekt på samisk kultur. Vi har hatt samiske studenter tidligere, men ingen med samisk som morsmål. Jeg håper de to stipendiatene kan bidra til å inspirere samisk ungdom til å ta psykologiutdanning. Det viser seg at samer føler seg bedre ivaretatt av klinikere med samisk bakgrunn, og det er maktpåliggende å utdanne behandlere som snakker samisk og kjenner samisk kultur.

Skikkethetsvurdering

Det nye lovverket inneholder ikke krav om skikkethetsvurdering av psykologistudenter. Dette bør det gjøres noe med, mener Skre: – Høyskoler som utdanner lærere og førskolelærere har krav om skikkethetsvurdering ved opptak av studenter. Det bør psykologutdanningen også få, sier hun. – Studentenes rett til fritt å velge utdanning må ikke gå på bekostning av fagetikk og pasientrettigheter. Psykologistudiet skal ha rom mange typer mennesker, og vi må ha høy toleranse for variasjon. Men når det gjelder alvorlig og gjentatt vold, seksuelle overgrep, rusavhengighet eller ekstreme personlighetsavvik, burde det være mulig å hindre opptak til studiet.

– Er dette et stort problem?

– Jeg vil anslå at vi ved vårt universitet har ett tilfelle ca. annethvert år, det tilsvarer en student per 50. Psykologforeningen jobber med denne saken, og har fått som svar fra Utdanningsdepartementet at det ikke ser grunn til å endre lovforskriftene. Men dersom det blir knyttet krav om skikkethet ved tildelingen av lisens, vil Utdanningsdepartementet vurdere å innføre slike krav ved opptak. Nå må ballen spilles over til Helsedepartementet.

Vil trenge gerontopsykologer

Naturlig nok er Skre opptatt av kvaliteten på profesjonsutdanningen. – Universitetene må forholde seg til endringer i samfunnet, og se fremover. Studentene vi utdanner nå, lærer å orientere seg i forhold til evidensbasert praksis. De vil møte stadig mer velorienterte og kunnskapsrike klienter, og må kunne underbygge og informere om sin behandling, sier hun.

– Samfunnsutviklingen tilsier også at vi trenger flere gerontopsykologer. Vi får et økende antall eldre, som vil representere en kravstor gruppe som forventer kvalifiserte og gode tilbud. Dette mener jeg Psykologforeningen bør engasjere seg i, ved å motivere psykologer til å velge denne spesialiteten.

Lave lønninger i Tromsø

Lønnspolitikk opptar også Ingunn Skre, som understreker at lønnsnivået i helseforetakene i Troms, men særlig i Tromsø, ligger lavt. – Det er nødvendig med utdanning i forhandlingsstrategi, sier hun, og uttrykker sterk støtte til Psykologforeningens lønnspolitikk: – Også Forskerforbundet ved vårt universitet legger til grunn at ulikhet gir muligheter for økende lønninger. Slik jeg ser det, er det godt for alle at nyutdannede går opp i lønn. Alle forhandlere, men også psykologer generelt, bør presenteres for tankegangen om at hvis bunnen skal opp, må man strekke seg i toppene. Ledende psykologer må tolerere at yngre kolleger går forbi dem, eller puster dem i nakken. I lengden er det lønnsomt for alle.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 1, 2005, side 54-55

Kommenter denne artikkelen