Minneord Otto Heramb

Publisert
1. november 2005

Psykolog Otto Heramb døde fredag 5. august, 67 år gammel, etter å ha vært alvorlig syk i litt over ett år. Otto var utdannet både som pedagog og psykolog. Han begynte embetsstudiet som voksen fordi han ønsket å lære mer enn det han kunne som pedagog, og ønsket om å lære mer var noe som kjennetegnet Otto i alt han gjorde. Etter at han fikk spesialiteten i psykologi, etablerte han raskt en privat praksis på Lillestrøm, og klientene sto i kø for å få behandling hos ham.

Han arbeidet mye som sakkyndig psykolog, og ble ofte brukt av barnevern og rettsvesen. I de siste årene var det dette som tok det meste av tiden hans. Ottos kompetanse var etterspurt, og han arbeidet på alle rettsnivåer. Han kunne blant annet ikke fullføre en sak for Høyesterett fordi han ble syk.

Vi ble alle tre godt kjent med Otto gjennom arbeidet som sakkyndig, og vi har arbeidet sammen med ham i ulike sammenhenger som meddommer, sakkyndig og som fagkyndig psykolog overfor barnevernet. Arbeidet Otto utførte, var alltid solid og selvstendig, og han satte alltid barnets vel i sentrum. Det var lett å samarbeide med Otto, og han var inspirerende og engasjert i alle saker. Ved uenighet var dette noe som ansporet oss til å gå grundigere til verks, noe som var til beste for de barna arbeidet omhandlet. De gangene vi var usikre i faglige spørsmål, eller de vanskelige vurderinger det psykologfaglige arbeidet innebar, var Otto lett å be om råd eller veiledning. Den hjelpen han ga, var alltid verdifull og god.

Ved at Otto nå er død, har vi mistet en god kollega og en nær venn, barn i kritiske situasjoner har mistet en modig talsperson, og familien har mistet en ektefelle, far og bestefar. Vi vil savne Otto dypt.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 11, 2005, side 1048

Kommenter denne artikkelen