Du er her

Troverdig

Publisert
5. oktober 2014

PSYKOLOGTIDSSKRIFTET har gjennom årene blitt et stadig mer sammensatt tidsskrift, med flere sjangere, flere meninger, flere bidrag. Den nye designen er en helhetlig grafisk gjennomgang som samler de mange trådene i en større vev (les mer om dette på side 855). Den nye formen er også en plattform for å skape et enda mer relevant tidsskrift for våre lesere i årene som kommer. Det betyr å fremstå som en troverdig avsender hvor leseren kan ha tillit til stoffet vi presenterer.

Troverdigheten etableres også ved å være åpne om våre redaksjonelle vurderinger

En viktig kilde til troverdighet er forankringen i den akademiske psykologien, ikke minst slik det kommer til uttrykk gjennom fagfellevurderte bidrag. Etter innspill fra forskningsmiljøer endrer vi navn på disse bidragene fra fagartikkel til vitenskapelig artikkel. Slik signaliserer vi klart den unike redaksjonelle prosessen som ligger bak vitenskapelige artikler.

Troverdigheten bygges også gjennom metodisk god journalistikk. Fagpressen og fagtidsskriftene tilbyr i mange henseender bedre rammer for grundig og kritisk journalistikk enn hva dagspressen gjør. Psykisk helse og psykologi opptar mange, både legfolk, fagfolk og politikere, og det er store økonomiske og faglige interesser knyttet til feltet. Da trenger vi solid journalistikk som stiller politikere og brukerorganisasjoner til ansvar, retter blikket mot psykologers og Psykologforeningens virke, og ser kritisk på de mange arenaene hvor psykologien spiller en viktig rolle.

Troverdigheten etableres også ved å være åpne om våre redaksjonelle vurderinger. Med denne utgaven etablerer vi to spalter som gjør våre valg mer gjennomsiktige: I spalten «Derfor» (se side 855 sier vi noe om våre redaksjonelle begrunnelser, mens «Leserombudet» (side 853) tilbyr et kritisk blikk fra utsiden på vårt innhold, våre vinklinger og vår dekning. Dette gir et offentlig korrektiv til både våre redaksjonelle valg og psykologiens egenforståelse.

Troverdighet fordrer også uavhengighet fra eiere. Fagpressen presenterte nylig en undersøkelse hvor 61 prosent av utgiverne i Fagpressen sa de hadde gjort seg kjent med innhold før publisering, og hver tiende journalist fortalte at artikler er blitt stoppet av bladets eiere. Unioleder Anders Folkestad sa til NRK at man derfor bør ta en ny debatt om hvordan redaktørplakaten praktiseres.

Spenningen mellom Psykologforeningen som utgiver og Psykologtidsskriftets redaksjon er også tidvis utfordrende, noe som senest kom til uttrykk på Sentralstyremøtet 18. september. I sakspapirene til møtet heter det at det i Arbeidsutvalget er usikkerhet og klar uenighet om «forståelsen av styrets myndighet versus redaktørens uavhengighet», mens diskusjonene i Sentralstyret de siste årene har vist at «det i Sentralstyret er forskjellige oppfatninger både om ønsket grad av innflytelse og om retning for Tidsskriftet».

Grunnlaget for redaksjonell uavhengighet ble lagt med innmeldelsen i Fagpressen 1998, et medlemskap som krever at man styrer etter redaktørplakaten. Den redaksjonelle uavhengigheten ble formalisert i 2009 ved at det ble vedtatt at Psykologtidsskriftet skal styres etter lov om redaksjonell fridom i media.

At redaksjonen er uavhengig av utgiveren, er en av de viktigste kildene til å fremstå som en troverdig avsender. Det er både foreningen, faget, profesjonen og tidsskriftet tjent med.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 10, 2014, side 809

Kommenter denne artikkelen