Du er her

Praksiskrav – misforståelser og uenighet

Psykologtidsskriftets lesere har fått innblikk i en krevende prosess i Psykologforeningens organer, knyttet til en klargjøring av praksiskravene til voksenspesialiteten.

Publisert
1. april 2016

SPESIALISTUTDANNINGEN

DET TIDLIGERE UTVALGET for spesialiteten i voksenpsykologi har redegjort for at de opplever at deres innspill og faglige refleksjoner ikke er blitt tatt imot, men snarere fordreid og feiltolket. Det er svært beklagelig at de sitter igjen med en slik opplevelse.

Det tidligere voksenutvalget illustrerer det å bli feiltolket med en setning fra mitt innlegg i februarnummeret: «Det avgåtte voksenutvalget argumenterer for at slike tjenestesteder ikke under noen omstendigheter bør kunne godkjennes.»

Når denne setningen står alene, har de rett i at den gir et feil inntrykk av voksenutvalgets vurdering. Jeg hadde ikke forestilt meg den tolkningsmuligheten av setningen. Hele innlegget – også denne setningen – dreier seg om døgnpraksis i psykisk helsevern – altså hva som kan godkjennes som den delen av fordypningspraksisen. Leser man mitt innlegget i sin helhet, blir det tydeligere. I etterkant ser jeg at denne sammenhengen gjerne skulle vært uttrykt eksplisitt der jeg redegjorde for utvalgets syn.

Det tidligere voksenutvalget har fått redegjøre for sitt syn både skriftlig og muntlig foran et samlet sentralstyre, som allikevel trakk en annen konklusjon enn utvalget. Samtidig gir slike formelle strukturer for medvirkning ikke alltid gode prosesser der en opplever reell mulighet for å bli hørt. Jeg sitter igjen med at dette ble en prosess hvor misforståelser og uenighet ble til konflikt, og det er verken bra for organisasjonen vår eller for dem som engasjerer seg i den, når det blir slik.

Det er viktig for hele psykologstanden at det er meningsfullt å engasjere seg og bidra i Psykologforeningen. Jeg ønsker å bidra til et diskusjonsklima i Psykologforeningen hvor det er rom for uenighet, og hvor de beste løsningene blir valgt gjennom at vi bryner oss på hverandres argumenter.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 4, 2016, side 307

Kommenter denne artikkelen