Styrket rettssikkerhet til pasienter ved skjerming

I PSYKOLOGTIDSSKRIFTET NR. 7/2017 kritiserer Marius Storvik meg for å ha forstått endringen i psykisk helsevernloven feil. Han hevder at endring av lovverket ikke bedrer situasjonen for pasienter ved skjerming. Storvik mener jeg har misforstått min egen lovendring. Det har jeg ikke. Det er nok heller Storvik som har lest lovendringen litt for fort.

Endringene som trer i kraft 1. september, sier at pasienter ikke lenger kan skjermes fra omgivelsene før det er avklart hvordan de stiller seg til det. Dersom pasienten motsetter seg skjerming, må den faglig ansvarlige fatte vedtak og gi en skriftlig begrunnelse for valget av tiltak før skjermingen settes i verk.

Dagens regler om at pasienter som ikke motsetter seg skjerming, skal få vedtak når skjermingen opprettholdes utover 24 timer (12 timer når skjermingen innebærer betydelige endringer i pasientens omgivelser eller bevegelsesfrihet), videreføres.

Endringen styrker rettssikkerheten til pasienter som blir skjermet fra omgivelsene mot sin vilje. Økt bevissthet om at skjerming i strid med pasientens ønsker er et inngripende tiltak, vil også kunne bidra til redusert bruk av tiltaket i tråd med målet om redusert tvangsbruk.