Du er her

– Psykologforeningen står sterkere

Seieren i arbeidsretten er bra for arbeidstakere flest, og den er bra for psykologer, mener forhandlingsleder Rune Frøyland.

Publisert
5. desember 2017

KAN RIKSLØNNSNEMNDA TVINGE sykehuslegene til å jobbe med vide unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid? Nei, konkluderte arbeidsretten den 6. november i konflikten mellom Spekter og Akademikerne helse. Dommen ble avsagt med dissens.

– Psykologforeningen sterkere

Psykologforeningen står ifølge forhandlingsleder Rune Frøyland sterkere etter dommen.

– Dommen sier at fagforeninger skal lyttes til, og at det er fagforeninger som best kan vurdere hva som er forsvarlige arbeidsvilkår når det skal arbeides ut over arbeidsmiljølovens grenser. Det betyr at også Psykologforeningen står sterkere til å definere nødvendige vernehensyn som må tas når vi er med på å tillate arbeidstid ut over arbeidsmiljølovens grenser. Slike tillatelser har også Psykologforeningen gitt, for eksempel om barneverntiltaket MST, ifølge Frøyland.

Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud som drives av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). I MST møter terapeuten familien hjemme, på tidspunkter som passer for familien. Foreldrene har mulighet til å ta kontakt med terapeuten hvis de har behov for det, 24 timer i døgnet, sju dager i uka.

– Er det noe du vil framheve i dommen som kan ha spesiell interesse for psykologer?

– Arbeidstidsspørsmål kan bli en vanligere sak på dagsorden fremover, også for psykologer, og det er bra at fagforeningens rolle nå er slått fast, sier Frøyland, som også er visepresident i Norsk psykologforening med ansvar for lønns- og arbeidsmarkedspolitikk.

Visepresidenten fremholder at psykologer har interesse av samarbeidet i hovedorganisasjonen Akademikerne.

– Det er flott for psykologer og for Psykologforeningen at prosessen med streik og arbeidsrett har vist et felles, sterkt og handlingskraftig akademikersamarbeid.

Historisk

Det er første gang arbeidsretten behandler en sak som denne.

Dommen er ifølge Rune Frøyland historisk og viktig for alle fagforeninger ettersom den sier at Rikslønnsnemnda ikke har ubegrenset myndighet til å fastsette løsninger på streikekonflikter.

– Dette er ikke slått fast tidligere. Tvert imot har Arbeids- og sosialdepartementet prøvd å definere at en rikslønnsnemnd har fullstendig myndighet og makt til å fastsette nye avtaler mellom parter i konflikt. Dommen sier det motsatte, og gjør at arbeidsgivere fremover ikke så trygt kan spekulere i at en streik skal havne i rikslønnsnemnd, slår Frøyland fast.

Han håper nå at arbeidsgivere i større grad vil kjenne presset på å finne løsninger ved hjelp av forhandlinger og mekling. Dette gjør forhandlingsretten mer reell, ikke bare i helsesektoren, men i hele arbeidslivet, mener han.

– Utfallet av arbeidsrettens behandling er vi svært tilfreds med. Dommen bygger opp om demokratiet og medbestemmelse i norsk arbeidsliv, noe som er bra for arbeidstakere og for den vellykkede «norske modellen». Dommen gjør at både arbeidsgivere og lønnsnemnd mer nøye må vurdere sin instruksjons- og styringsrett. Det er bra for arbeidstakere flest, og det er bra for psykologer som jobber i situasjoner som ikke bare er på dagtid mellom 08.00 og 17.00, skriver Frøyland i en e-post.

– Uoversiktlig

Da Psykologtidsskriftet gikk i trykken, var det fortsatt uklart hvordan en ny tariffavtale mellom partene skal se ut.

Dagens Medisin har kontaktet flere sykehusdirektører og RHF-direktører for å høre hvordan de vurderer situasjonen etter dommen.

Helse Vest-direktør Herlof Nilssen karakteriserer det som en uoversiktlig situasjon. Han vil ikke kommentere om det var en uklok dom.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip er ifølge Dagens Medisin overrasket over legedommen, som han mener vil vanskeliggjøre konfliktløsning også i andre bransjer.

– Dommen gir fagforeninger et pressmiddel. Dommen gjør jobben vanskeligere for Rikslønnsnemnda, sa han til Dagens Medisin 9. november. Til Psykologtidsskriftet utdyper han:

– Det største problemet er kanskje at rikslønnsnemda nå ikke kan fylle sin funksjon i det norske forhandlingssystemet. Derfor vil myndighetene i framtiden ved lov sikre at rikslønnsnemnda får den nødvendige kompetansen til å løse sine oppgaver. Dagens situasjon kommer nok ikke til å vedvare.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 12, 2017, side 1151-1152

Kommenter denne artikkelen