Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Meninger

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 3, 2018, side 214

Betaler ikke 7000 for VG

La oss få tilbake et seriøst tidsskrift som ivaretar medlemmenes interesser.

Betaler ikke 7000 for VG

La oss få tilbake et seriøst tidsskrift som ivaretar medlemmenes interesser.

PSYKOLOGTIDSSKRIFTET

SELVFØLGELIG går ikke hele medlemskontingenten til Psykologtidsskriftet, men for de fleste av oss er dette det mest håndfaste vi får fra Psykologforeningen. Heldigvis. Siden alternativet ser ut til å være et virkelig stort svik.

Dette innlegget gjelder selvfølgelig «Prestesaken». Rettere sagt «Sakkyndigsaken». Kritikken er todelt: Den gjelder på den ene siden form; den tabloide, unyanserte journalistikken i et seriøst fagtidsskrift, dessverre i sterkt forfall etter at det kom i løssalg. På den andre siden kritiseres Psykologtidsskriftets svik mot to, men særlig én, av våre egne. Journalisten begår langt på vei de samme overtramp og «justismord» som han selv påpeker, bare mot den sakkyndige.

Det er naturligvis fint at ulike sider ved det psykologfaglige arbeidet granskes. Vi vil jo alle bli bedre. Men man forventer en saklig vinkling og nyansert drøfting i et respektert, vitenskapelig fagblad. Her er Psykologtidsskriftet på kollisjonskurs med sine lesere, skjønt i tråd med helsepolitikk for øvrig; det er kanskje innsatsfinansiert blitt, det også. Så, kjære tidsskrift; vi vil gjerne lese om sakkyndigrapporter, men med fokus på hvordan vi kan gjøre arbeidet vårt bedre. Vi leser tross alt Psykologtidsskriftet for å holde oss faglig oppdatert. Da er det trist at dere tar oppgaven som kiosklektyre mer alvorlig.

Så til «det store sviket»: Denne typen offentlig uthenging av et tidligere medlem i et fagforeningstidsskrift er uhørt. Det er ikke foreningstidsskriftets oppgave å være vaktbikkje. Til det har vi andre instanser, som for eksempel Den rettsmedisinske kommisjon. Selv om journalisten stadig avdekker feil og mangler hos flere instanser, vender han hele tiden tilbake til den sakkyndige og synes å legge mest skyld på hennes rapport. Kunne vi vennligst heller fått en saklig orientering om hvordan våre rapporter brukes i rettsapparatet, eller en undersøkelse der dette er tema? Det hadde nemlig vært nyttig lesning, og vi er ikke vant til å bruke Psykologtidsskriftet som underholdningsmagasin. Ser Psykologforeningen for seg at Legeforeningen ville gjort noe tilsvarende? Vi hører om leger som gjør feil, men de stilles ikke til spott og spe i Tidsskrift for den norske legeforening.

Det er fint at noen vil hjelpe presten. Han er utvilsomt et lidende menneske, men spar oss for sånt som dette. Det er andre måter å gjøre det på. La oss få tilbake et seriøst tidsskrift som ivaretar (tidligere) medlemmers interesser.

Til toppen av artikkelen