Du er her

Ikke det første tannlegeteamet

Faksimile fra juliutgaven av Psykologtidsskriftet.

Psykologtidsskriftets aktueltsak om tverrfaglige tannlegeteam mangler viktige historiske fakta.

Publisert
4. oktober 2018

TANNHELSE OG PSYKOLOGER

I AKTUELTSAKEN «Tabu: Tennene» i juliutgaven av Psykologtidsskriftet beskrives det at tannleger og psykologer aldri før har samarbeidet om behandling av angstfulle barn og voksne hos tannlegen. Psykologspesialist Lene Myran siteres slik: «Det er ganske nytt og banebrytende innenfor psykologisk og odontologisk virksomhet.» I bildeteksten omtales et team bestående av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær som «landets første tverrfaglige team som jobber med å hjelpe barn som har angst for tannbehandling».

Dette er heldigvis ikke det første tverrfaglige teamet. Psykologtidsskriftet setter fokus på et viktig tema, men fremstillingen av det tverrfaglige arbeidet som nå foregår i hele landet, bærer preg av å være historieløs. Da Senter for odontofobi (SFO) ved daværende Odontologisk fakultet åpnet i Bergen i 1992, var spesialist barnetannlege Magne Raadal leder av senteret. Hans spesialfelt var å behandle redde barn. I løpet av 1980-tallet startet han og odontologiske kolleger et samarbeid med Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. SFO har siden starten behandlet barn og voksne i et tverrfaglig samarbeid mellom psykolog og tannlege.

I 2012 tok den offentlige tannhelsetjenesten ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest-Hordaland over driften av dette tverrfaglige behandlingstilbudet for barn og voksne. Tannpleiere er også inkludert i samarbeidet. Etter 30 år med tverrfaglig samarbeid bevilges det nå øremerkede midler på 60 millioner kroner per år som tilfaller Tortur-, Overgrep- og Odontofobiprosjektet for voksne pasienter. Det er kun i Trondheim tverrfaglig behandling av barn blir finansiert ved denne typen prosjektmidler. Ellers er det fylkeskommunene som finansierer denne typen tverrfaglig samarbeid.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 10, 2018, side 945

Kommenter denne artikkelen