Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Bokanmeldelser

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 882-885

Avdekkingsarbeidets mangfoldighet

Avdekkingsarbeidets mangfoldighet

I de senere år har det vært et økt fokus på overgrepsutsatte barn. Men det er ikke alltid like lett å vite hvordan vi kan bidra til at avdekking av overgrep skjer på en god måte. Det er da gledelig at det gis ut en norsk bok som viser hvor forskjellige avdekkingsforløp kan være. Forfatteren har som målsetting å gi et samlet, om enn komplekst, bilde av forhold som kan ha betydning for om overgrepsrelasjoner blir kjent eller ikke.

Siri Søftestad er sosionom og forsker ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Hun har arbeidet med seksuelle overgrep mot barn i det tverretatlige samarbeidsmiljøet i Vest-Agder og har blant annet skrevet fagboka Seksuelle overgrep. Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft.

Fortellingene i den omtalte boka er hentet fra Søftestads egen masteroppgave i sosialt arbeid fra 2006 hvor hun intervjuet unge mellom 16 og 18 år. Intervjuene handlet om hvordan de opplevde prosessen da overgrepene mot dem ble kjent.

Boka innleder med et par kapitler som grundig, men kanskje noen steder litt kortfattet, tar for seg den empirien og teorien som forfatteren har funnet aktuell for å belyse bokas innhold og begreper. Alle de sju kapitlene innledes med ungdommenes fortellinger. Kapitlene har overskrifter som «Avdekking i barnets regi», «Avdekking i det offentliges regi» og «Trinnvis avdekking».

Vi får følge flere barn og unge i deres vei mot å våge å dele sin overgrepshistorie. Historiene brukes som innfallsport til faglige ettertanker hvor både eldre og nyere forskning knyttes opp mot fortellingen. Bokas rytmiske veksling mellom de kliniske vignettene og kunnskap og forskning gir leseren en god opplevelse av å pendle mellom følelsesmessig og intellektuelt engasjement. Dette gjør den engasjerende og lettlest. Jeg opplever videre at forfatteren klarer å vise leseren viktigheten av å både våge å la seg berøre av overgrepshistorier og å forankre tiltak i aktuell og erfaringsbasert forskning.

I et følelsesmessig vanskelig felt, hvor mang en fagperson kan bli redd for å navigere feil, skulle en kanskje ønske seg en håndbok i avdekking av overgrep. Den som forventer dette når de åpner Siri Søftestads bok, vil nok bli skuffet og bør lete andre steder. Du vil ikke finne strategier eller metoder for kommunikasjon med barn om tabuiserte temaer i denne boka. Noen kapitler, for eksempel kapittelet om avdekking i det offentliges regi, gir likevel en rettesnor om hva som kan være gode trekk både som enkeltstående fagperson og i et tverretatlig samarbeid i en avdekkingsprosess.

Forfatteren klarer på en god måte å vise oss hvor skjebnesvangert det kan være om vi voksne låser oss i bestemte fortolkninger og overser muligheten for at forklaringer på barns atferd kan ligge i seksuelle overgrep. Hun lykkes godt med sin målsetting og bidrar til ny innsikt.

Anmeldt av Pål Hagen

Betydelige mangler

Betydelige mangler

Bokens tittel er svært lovende, mangfold og ledelse av mangfold er sentrale utfordringer i Norge og Europa. Dessverre har boken ikke levert på sine løfter. Ekelund og Langvik presenterer en bok om et mangfoldsverktøy uten en klar definisjon av mangfold eller en klar beskrivelse av verktøyet.

Boken tar utgangspunkt i et konsulentfirmas verktøy som heter Diversity Icebreaker (DI). DI er et spørreskjema som brukes til å klassifisere mennesker inn i tre grupper: røde, blå eller grønne. Dette er omtalt av og til i boken som Tricolor-modellen. Instrumentet ble opprinnelig utviklet for å identifisere markedssegmenter og har senere blitt brukt i mange ulike konsulent-sammenhenger for å klassifisere folk, samt diskutere forskjeller og likheter. Kapitlene i boken presenterer informasjon om spørreskjemaets historie, bruk, og koblinger av spørreskjemaet mot personlighet, teamroller, ledelse, kultur og merkevarepreferanser. Gjennom kapitlene, som er skrevet av forskjellige bidragsytere, blir det hevdet at instrumentet kan måle kommunikasjonsstiler, preferanser, tendenser, teamroller eller kognitive stiler.

Min vurdering av boken er at innhold, vitenskapelig dokumentasjon og presentasjonsform har betydelige mangler i klarhet og kvalitet. I boken er det ingen diskusjon av mangfoldskompleksitet (komposisjon, type, statusforskjeller i dimensjoner, kontekst osv.) og hvordan ulike typer mangfold har forskjellige konsekvenser for gruppeprosesser. Kapitlene gir motstridende meldinger om hvordan Diversity Icebreaker skal brukes, og om dette er et psykologisk målinstrument eller et konsulentverktøy.

Så hvor «bra» er Diversity Icebreaker? Det er flere kapitler som forsøker å demonstrere «vitenskapelig gyldighet» uten å overbevise. For eksempel inneholder teksten flere kommentarer som: det magiske med spørreskjemaet eller det er viktig for respondentene å legge sine egne tolkninger i spørreskjemaet. Dette reflekterer neppe en vitenskapelig tilnærming til gyldighet. I tillegg påstås dette verktøyet å være moderat ipsativt, noe som i seg selv utgjør en trussel mot muligheten for validering. Det er ingen diskusjon om disse problemene i teksten. Kapitlene som hevder vitenskapelig validering av Diversity Icebreaker, er etter mitt skjønn utilstrekkelige: utvalgene er ikke rapportert, items er ikke oppført, statistiske tester og forutsetninger er ikke tilstrekkelig rapportert, og referanser til relevant vitenskapelig forskning mangler.

Selve manuskriptet er også preget av skrivefeil, grammatiske feil og grafiske feil, samt av at plasseringen av referanser varierer avhengig av hvilket kapittel du leser. Boken gir inntrykk av å være uferdig og raskt satt sammen. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at forfatterne er forvirret med hensyn til bokens hovedbudskap. Det du får gjennom Diversity Icebreaker, er en rask innføring i et gruppeverktøy og noen interessante innsikter. Som en praktisk guide eller akademisk tekst kommer den imidlertid til kort.

Anmeldt av Laura Traavik

Grundig om mekling

Grundig om mekling

Boka henvender seg til praktikere, enten meklere eller andre fagpersoner som arbeider med konflikter eller konflikthåndtering. Forfatteren, Grethe Nordhelle, er både advokat og psykolog, og har lang erfaring som mekler, terapeut og rådgiver.

Temaet mekling kan forstås som en reise i et stadig mer variert landskap hvor meklingsstrategiene blir kartet man orienterer seg etter. Boka bygger ikke på en bestemt hovedstrømning eller en spesifikk meklingsmetode, og forfatteren kaller sin tilnærming for integral (helhetlig) mekling.

Først introduseres ulike meklingstradisjoner. Dernest presenterer forfatteren det mest utfordrende terrenget vi som meklere erfaringsmessig møter: maktmisbruk og maktubalanse. Leseren får innblikk i hvordan maktmisbruk kan identifiseres, og hvordan maktubalanse mellom to parter kan søkes utlignet.

Emosjonelle aspekter i mekling er viet et eget kapittel. Sterke følelser hos partene kan gjøre det vanskelig å komme frem til en god løsning for barna. Forfatteren presenterer konkrete forslag og råd til hvordan mekleren kan håndtere disse fastlåste situasjonene. Som psykologer og meklere i familievernet har vi stadig meklinger og ordinære konsultasjoner med foreldre som etter et brudd søker å finne den beste omsorgsløsningen for barna. Forfatteren understreker at disse konfliktene ikke omhandler materielle goder, men et levende menneske: barnet. Hun beskriver hvordan mekleren kan samtale med barnet i en meklingsprosess, hvilke dilemmaer man kan støte på, og hvordan barnet best kan ivaretas.

Til slutt beskriver forfatteren viktigheten av å utvikle meklerkompetanse i møte med foreldre fra andre kulturer. Hun trekker frem ulike karakteristika ved kulturer som kan virke inn i en meklingsprosess, og viser til forskning som tar sikte på å måle ulikheter mellom kulturer. Alle kulturer kan skåres på fem ulike kulturelle dimensjoner/kontinuum. Nordhelle drøfter hvordan ulike kulturelle uttrykk kan gi seg utslag i meklingsprosessen og maner til kultursensitivitet hos mekleren.

Boka er lettlest og stoffet lett tilgengelig. Forfatteren har solid og bred fagkunnskap om fagfeltet hun presenterer og de ulike meklingsstrategiene hun formidler. Hun bruker gode og konkrete eksempler fra praksis som vi kan kjenne oss igjen i.

I tillegg til kapitlet om identifisering av maktmisbruk ser vi forfatterens fokus på barn i mekling som det viktigste faglige bidraget i denne boka. Barn i vanskelige livssituasjoner får i liten grad tilbud om samtale med en «nøytral» voksenperson. Vi vet at mange av disse barna lever med foreldre som er i konflikt med hverandre. Vi vet også at langvarige og uløselige foreldrekonflikter er psykologisk skadelig for barn. Her skriver Nordhelle klokt og nyansert om hvordan mekleren kan ivareta barn i slike «inneklemte» situasjoner.

Forfatteren berører så vidt at mekleren kan stå i fare for (over)identifisering med en av partene, og det kunne vært spennende om hun hadde valgt å behandle dette temaet mer i dybden. Men dette er en bok vi kan anbefale til alle foreldremeklere og fagfolk som arbeider med foreldresamarbeid.

Anmeldt av Helga Aarnes og Kjell Dalan

Viktig bok om personlighet

Viktig bok om personlighet

Paul Moxnes har begitt seg ut på et svært ambisiøst prosjekt i denne boken. På 300 sider skal han gjennomgå teori og forskning om personlighet og rolle i et lederopplæringsperspektiv. Det første spørsmålet som dukker opp når jeg leser, er om boken på en ny måte integrerer sentralt stoff, eller om den blir et overflødighetshorn.

Innholdsmessig går forfatteren gjennom dynamiske og trekkpsykologiske perspektiver på personlighet, senere i boken kontrasterer han personlighet opp mot rollebegrepet, selvet, forandring og personlig utvikling. Dette er bokens kanskje aller beste kapitler. Moxnes taler integreringens sak, og i den faglige fragmenteringens tidsalder viser han hvordan personlighetsbegrepet er mangelfullt og må kompletteres med blant annet rollebegrepet for å kunne gi vesentlig praktisk nytte.

Boken er befriende lite nøytral. Mange norske fagbøker (og artikler i tidsskriftet!) er svært kjedelige å lese fordi forfatterne ikke har noe personlig å melde, bortsett fra noe som er saklig og flinkt skrevet på vei mot en doktorgrad. Moxnes har begge føtter godt plantet i en psykodynamisk og jungiansk tradisjon. Han skriver grundig og svært godt, men med lite motforestillinger eller kritikk. En del av teoriene beskrives med et helt klart fortolkende blikk, såpass fortolkende at jeg selv synes det blir feilaktig. I presentasjonen av den velkjente femfaktormodellen beskriver han innholdet i faktorene på en så original måte at jeg ikke kan si meg enig. For eksempel kaller han faktor 1, som ofte kalles ekstroversjon/utadvendthet, for makt. Alle maktmennesker er med andre ord utadvendte? De fleste betydelige femfaktorteoretikere benevner faktor 1 som en sosialitetsfaktor, hvor dominans/makt er en begrenset del av bildet.

Bokens svakeste side er at den favner over en del stoff som jeg ikke oppfatter har en naturlig plass i en bok om personlighet. For eksempel bruker han noen sider på å beskrive LØFT-tilnærmingen på en overfladisk måte ved å direkte sitere DeShazers grunnteser. Løftmetodikk bør han overlate til Gro Johnsrud Langslet å beskrive, og ikke integrere den i en bok om personlighet. Bokens aller sterkeste side er den kritiske gjennomgangen av etablerte teorier, som mangler ved trekkpsykologisk tilnærming, og en svært god gjennomgang av problemer med å bruke personlighetstesting til prediksjon for eksempel av jobbatferd.

Moxnes er svært personlig i formen. I likhet med psykiateren Irvin Yalom, som i flere av bøkene sine utleverer personlige opplevelser i terapirommet så leseren nesten blir sittende og rødme, forteller Moxnes om sine erfaringer opp gjennom oppveksten og i diverse selvutviklingsgrupper, både som kursdeltaker og kursleder. Dette alene gjør boken svært leseverdig for praktiserende psykologer.

Dette er en meget bra bok som holdt oppmerksomheten gjennom mesteparten av de 300 sidene. Jeg merket at jeg hadde en dialog med meg selv underveis og vekslet mellom å være svært uenig og svært enig. Boken er skrevet så dialogisk at jeg nesten synes jeg er i samtale med forfatteren. Dessverre kan den ikke leses som en innføringsbok i personlighet, til det er fremstillingene av mange av teoriene for subjektive. Men den bør være pensum for alle som ønsker kritiske refleksjoner rundt dagens rådende trekkteoretiske tilnærming innenfor personlighetsfeltet, og den er et must for profesjonelle testbrukere innenfor rekruttering og lederutvikling. Ikke minst kunne en utbredt lesning av denne boken bidra til en mer reflektert bruk av personlighetsverktøy i bransjen.

Anmeldt av Arne Svendsrud

Drømmer og eventyr

Drømmer og eventyr

Jeg har lest Astri Hognestads bok om drømmer og eventyr med stor interesse og til tider like stor glede. Jeg sier nesten like stor glede, for eventyr har jeg egentlig aldri hatt veldig mye sans for. Drømmer tar meg med til en annen fiksjonsverden. Drømmer har for meg større dybde enn eventyrene med sine todimensjonale typer. Så like godt å få det sagt; leserinteressen falt betraktelig i løpet av bokas andre halvdel. Spesielt merket jeg skepsisen da forfatteren ga seg til å skrive om engler og engleskolen.

Drømmer derimot …

Forfatteren innleder boka med en flott historie om skjebnegudinnens gave til menneskene, og reflekterer over de gåtefulle krefter som virker i våre sinn. Hognestad ser drømmer og eventyr som en hjelp på veien til å forstå oss selv og orientere oss i livet. Jeg følger henne langt på vei, ikke minst siden jeg også er av den mening at pasientens drømmer altfor sjeldent blir et viktig fokus og tilfang i terapien. Fordi vi behandlere er underernært på stimulans i forhold til hvordan drømmer best brukes og forstås? Denne boka gir leseren litt mat i form av eksempler fra forfatterens praksis hvor drømmene ses i relasjon til pasientens problematikk.

Jeg opplever forfatterens tolkninger av ulike pasienters drømmer som elegante, innsiktsfulle og troverdige. Noen gir fiksjon til vendepunkter i behandlingen. Forfatterens forståelse for materialet hun beskriver er så spennende at jeg griper meg i å bruke boka som et lite oppslagsverk ved tilfeller der jeg har vært så heldig at natten har begunstiget meg med drømmemateriale. På den måten har jeg i etterkant av boklesingen, skaffet meg personlig evidens for at noen av de drømmene forfatteren beskrev var allmenngyldige, eller arketypiske, slik all kunst evner å kommentere en allmenngyldig undertekst.

Jeg tok med meg boka en dag på jobben hvor mitt team skulle bli kjent med hverandre. Den gjorde lykke. Lunsjpauser senere fikk jeg del i noen av mine kollegers drømmer. Riktig spennende var det.

Er det da nødvendig å tilføye at jeg anbefaler boka? Selv med eventyr og engler?

Anmeldt av Anne Grete Hollup

Ambisiøst om kompetanse

Ambisiøst om kompetanse

Boken er en artikkelsamling med bidragsytere fra fag som filosofi, idéhistorie, pedagogikk, sosiologi, medievitenskap, sosialt arbeid, psykologi og psykiatri. Barn og unges kompetanseutvikling drøftes på ulike måter, men forfatterne skriver sine artikler ut fra en felles forståelse av den historiske tiden barn og unge lever i, og av barn som refleksive deltagere i samfunnet. Det sentrale begrepet i antologien, kompetanse, drøftes i en videre sammenheng enn skolen. Bokens målsetting er at begrepet skal

… evne å avspeile det senmoderne samfunnets krav til barn og unges sosiale kompetanser i iscenettelse av seg selv i forskjellige kulturer og kontekster, gjøre rede for hvordan danning av identiteter, etikk og verdier kommer inn som sentrale deler i barn og unges nødvendige handlingsgrunnlag når de navigerer i det senmoderne samfunnets multikulturelle og globale kontekster», [og til sist gi kunnskap om] hvordan samfunnet og de voksne tilrettelegger (og kan tilrettelegge) for barn og unges kompetanseutvikling» (s. 10).

Prosjektet er ambisiøst, men forfattere klarer å innfri målene de forespeiler leseren.

Boken er teoretisk tung og empirisk differensiert. Flere av kapitler drøfter grundig begreper som handlingskompetanse, kompleksitet, danning og kvalifisering, resiliens og mentalisering. Ved å drøfte disse i en historisk sammenheng viser forfatterne både hvordan begrepene har utviklet seg og hvordan de kan gjøres relevante i dag. Videre drøftes begrepene i lys av og i relasjon til kompetansebegrepet. Sosiale arenaer som barn deltar i er en viktig ramme i denne sammenhengen. Forfatterne er opptatt av å få fram nødvendigheten av å inkludere sosiale kontekster i analysen av barn og unges kompetanseutvikling. Eksemplene er mangfoldige – fra verdier og etikk i kompetanseutvikling til sosial omsorg, psykisk helse og kompetanseutvikling via IKT. Eksemplene viser barn og unge som tilegner seg adekvat og funksjonell kompetanse og barn og unge som viser en dysfunksjonell kompetanseutvikling. På bakgrunn av dette stilles det et betimelig spørsmål:

På hvilke områder er de profesjonelles handlingskompetanser å regne som funksjonelle – og på hvilke områder er de dysfunksjonelle – sett i lys av de handlingskompetanser som det senmoderne samfunnets barn og unge trenger for å kunne realisere et meningsfullt liv innenfor så vel kvalifiseringens som danningens sfærer? (s.37)

En refleksjon om nåtidens vektlegging av kompetanser og handlingskompetanser som en del av samfunnets subtile former for makt kunne gitt et løft til boken. At dette ikke drøftes, kan ha bakgrunn i premissene boken bygger på: forståelsen av barn og unge som refleksive aktører, og en imaginær ide om et ideelt barn eller en ideell ungdom og hvordan disse lever sine liv. På tross av dette er boken verdt å lese, fordi den gir gode verktøy både til å forstå barn og unge i deres sosiale kontekster og til å arbeide med vanskeligstilte barn og unge.

Anmeldt av Nicole Hennum

Boknytt

Boknytt

Hilde Eileen Nafstad og Rolv Mikkel Blakar (red.) | Fellesskap og individualisme Om et av samfunnsfagenes, sosialfilosofiens og psykologiens mest grunnleggende begreper: fellesskap.Gyldendal Norsk Forlag, 2009

Rolf Rohde og Stéphane Vildalen (red.) |Mitt liv som menneske Psykisk helse slik barn, ungdom, foreldre og deres hjelpere ser detEksempler og refleksjoner knyttet til ulike former for terapi. Med bidrag av Finn Skårderud og Anders J. W. Andersen. Portal forlag, 2009

Benny Lihme (red.) | Invitation til social-psykiatri Å være psykisk syk er ikke lenger ensbetydende med langvarige opphold på institusjoner. Den sosiale og inkluderende dimensjonen ved livet framstår mer sentral enn noensinne. Akademisk Forlag, 2008

Moldjord, Arntzen, Firing, Solberg og Laberg (red.) | Liv og lære i operative miljøer «Tøffe menn gråter!» Ærlige og åpne erfaringsberetninger og refleksjoner fra erfarne militære flygere. Fagbokforlaget, 2007

Patricia McKinsey Crittenden | Raising Parents Attachment, parenting and child safety Boken gir en systematisk gjennomgang av foreldreatferd og verktøyene en har for å identifisere og forholde seg til foreldre som ikke strekker til. Willan Publishing, 2008

Anna Luise Kirkengen | Hvordan krenkede barn blir syke voksne 2. utgave. Om helsefølger av vond og vanskelig erfaring. Forfatteren har vært allmennlege i 30 år, med doktorgrad om helsefølger av overgrepserfaring i barn-dommen. Universitetsforlaget, 2009

Hermundur Sigmundsson (red.) | Læring og ferdighetsutvikling Boken forklarer utvikling og læring i et biologisk perspektiv, samt utvikling av ferdigheter og atferd på psykologisk/pedagogisk nivå. Med bidrag av anerkjente forskere innenfor læring og ferdighetsutvikling. Tapir Akademisk Forlag, 2008

Kirsten Bro, Ole Løw og Jørgen Svanholt (red.) | Psykologiske perspektiver på intervention i pædagogiske kontekster En case-metodisk klargjøring av sammenhengen mellom forståelse og forandring, med et overblikk over likheter og forskjeller mellom ulike perspektiver på intervensjon. Dansk Psykologisk Forlag, 2009

Hanne Hostrup | Gestaltterapi Indføring i gestaltterapiens grund-begreber En grunnbok med en gjennomgang av gestaltterapiens verdier, teorier og metode samt form og teknikk. En oppdatert versjon av originalversjonen. Hans Reitzels Forlag, 2009

Hans Kornerup (red.) |  «Milieu-therapy» with children Planned Environ-mental Therapy in Scandinavia  ISkandinavia er miljøterapi forbundet med langsiktig behandling i ulike former for institusjoner. Samlingen representerer erfaringer og synspunkter utviklet gjennom de siste seksti årene. Forlaget Perikon, 2009

Til toppen av artikkelen