Du er her

Seks omforeningen

Hva mener dagens medlemmer om Psykologforeningens nåtid, fortid og framtid? Vi har stilt følgende spørsmål til lederne i seks lokalavdelinger:

1. Hva betyr Norsk Psykologforening for deg?

2. Hva er det viktigeste foreningen har oppnådd?

3. Hva bør Psykologforeningen satse på fremover?

Hanne Kristin Hop, Akershus

1. Da jeg tok hele psykologistudiet i utlandet rundt tusenårsskiftet, var Norsk Psykologforening kilde til mye frustrasjon for meg og mine medstudenter. Fra vårt ståsted virket foreningen ekskluderende og opptatt av å holde antall praktiserende psykologer i Norge nede. Etter at jeg ble styremedlem i Akershus for snart fire år siden, har Psykologforeningen både betydd et hyggelig kollegialt fellesskap og en spennende mulighet til å følge med på og påvirke de sakene Psykologforeningen jobber med.

2. Det er vanskelig å si hva det viktigste foreningen har oppnådd så langt, er. Akkurat nå er vi i Akershus lokalavdeling mest opptatt av utfallet av forsøksordningen som gir psykologer rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde).

3. Psykologforeningen har i den siste tiden klart å få psykologske lavterskeltilbud på de fleste politikeres uttalte agenda. Nå gjenstår den enda større jobben med å få disse vyene omsatt til handling som monner – i budsjetter, stillinger og enda flere studieplasser.

Kjetil Tørnes Karstad, Nordland

1. Som medlem har jeg en aktiv og kompetent alliert for å sikre mine sosiale og faglige rettigheter som psykolog. Som lokallagsleder betyr det mange hyggelige anledninger til å møte psykologer i Nordland spesielt og i landet for øvrig.

2. Selv om de ikke kan ta hele æren for det alene, har Psykologforeningen bidratt til at psykologer har den reelle og opplevde kompetansen til å ta på seg faglig ansvar og lederansvar innenfor alle nivåer av psykisk helsearbeid, både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

3. Å bidra til å skape et helsevesen som kan tilpasse seg til de endrede krav og forutsetninger som ligger foran oss i de neste tiårene

Ane J. Lien, Rogaland

1. En faglig forankring i en tydelig profesjonsforening, som er synlig opptatt av etikk og samfunnsengasjement.

2. Sykemeldingsretten var viktig, fordi den på en tydelig måte satte på dagsordenen hva man bør kunne tilby mennesker med psykiske lidelser som faller ut av jobb. Og at psykologer kan gi det. Enda viktigere er det at foreningen har klart å få betydelig gjennomslag for viktigheten av lavterskel psykologtjenester!

3. Følge videre den logikken og dialogen som vi har sett de siste åra, med fokus på vårt samfunnsmandat og bredt engasjement i foreningen, også på lokalplanet.

Eirik Molvær, Møre og Romsdal

1. Økt engasjement og bevisstgjøring om både fagpolitikk og fagforeningspolitikk.

2. At psykologer har en så stor anseelse blant den norske befolkning. Og at psykologer er blitt de viktigste fagpersonene i spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern.

3. Hovedsatsingsområdet. Rask hjelp på lavest mulig nivå vil gi svært positive effekter på folkehelsen på sikt.

Elisabeth Lianes, Troms

1. Foreningen har betydd mye for min psykologfaglige identitetsutvikling. Å jobbe med for-eningssaker hjalp meg under studiet å løfte nesen opp fra bøkene, og nå å skue utenfor kontordørene.

2. Da jeg satt i studentpolitisk utvalg, var jeg norsk styrerepresentant i Den europeiske foreningen for psykologistudenter (EFPSA). Der gikk det opp for meg hvilken unik posisjon psykologer i Norge har, både med tanke på utdanning, lønnsnivå, anerkjennelse og posisjon i forhold til psykisk helsearbeid sammenlignet med andre land i Europa. Dette tror jeg kommer av de dyktige menneskene som har jobbet i foreningen, og som har lagt et grunnlag som vi nå jobber for å videreføre.

3. Jeg ropte et stille hurra da jeg leste Soria Moria II, og det sto at regjeringen vil ha lavterskeltilbud til befolkningen, helt i tråd med hovedsatsingsområdet til Psykologforeningen. Utbyggingen av dette mener jeg er et klart viktig satsingsområde.

Simen Hiorth Sulejewski, Telemark

1. For meg bidrar Psykologforeningen til sterkt faglig fokus og yrkesstolthet.

2. Vi står på tidligere kjempers skuldre. All honør til dem. Psykologi som fagfelt står sterkt i Norge, og det tror jeg vi kan takke mange kjemper i faget vårt for. Profileringen av faget er det viktigste vi har oppnådd.

3. Jeg håper vi har tålmodighet til å stå fast i lavterskelsatsingen frem til vi får en førstelinje som kan gi et reelt behandlingstilbud til barn, ungdom, voksne og eldre. Noe som bekymrer meg, er rekrutteringen av tillitsvalgte. Der må vi satse mere.

arne.olav@psykologforeningen.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 11, 2009, side 1073

Kommenter denne artikkelen