Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Magasinet / I margen

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 11, 2009, side 1077-1081 Relaterte saker

I margen ...

De slapp latin

Nå blir det lettere å ta magistergraden. Psykologer og pedagoger skal slippe forberedende prøver i latin, melder VG i 1946.

De slapp latin

Nå blir det lettere å ta magistergraden. Psykologer og pedagoger skal slippe forberedende prøver i latin, melder VG i 1946.

Odelstinget vedtok fredag med 5 mot 28 stemmer å endre loven om magistergraden, slik at de som vil ta den i psykologi, skal slippe å avlegge forberedende prove i latin. Dessuten skal det akademiske kollegium kunne frita dem som tar magistergraden i pedagogikk, for den samme prøven.

Friis (a) mente det ville være urettvist mot dem som tok embetseksamen, å gjøre magistergraden lettere. En burde ikke stimulere masseproduksjon av psykologer ved å la dem komme for lett til magistergraden. Å sløyfe latinen for dem som skulle studere pedagogikk , ville føre til abnorme tilstander.

Fostervoll: Det gjeld her psykologistudentar som skal ut i det praktiske livet og bruke kunnskapane sine til yrkesrettleiing og liknande sosiale oppgåver. Moderne psykologi og pedagogikk er meir realfag enn filologiske fag, og dei som skal ta eksamen i desse faga bør derfor sleppe dei tre semester latin. Det var å gråta over feil grav når sume her felte tårer over det klassiske studiet. Den sak kunne ein kome attende til når ein skulle drøfte universitetsreglementet.

Oftedal (v) mente det her gjaldt en kulturpolitisk sak med vide perspektiver. I «Kulturbrevet» var det slitt pekt på at det var en tendens til alltid å la nytteomsyn være avgjørende i saker som denne. Krigen har vist at det trengs dype kulturrøtter etter for å kunne stå imot trykket fra barbarene. Taleren mente at Alexander Kielland hadde gjort norsk kulturliv en bjørnetjeneste ved å vekke medynk med Lille Marius i «Gift». Vi har i altfor høy grad brutt med det europeiske kulturgrunnlaget, og latin er det felles grunnlaget som vitenskapsmennene i Europa har arbeidd på.

Verdens Gang 5.10.1946

Leveårslotteriet

WHO vil ha retningsliner for rettvis prioritering av helse.

Leveårslotteriet

WHO vil ha retningsliner for rettvis prioritering av helse.

Tenk deg at du leier ei sjukehusavdeling med 100 pasientar. Den eine halvparten av pasientane treng ei pille for å overleve, den andre treng to. Du har 50 piller. Kven skal få medisinen?

Over halvparten av dei som får dette spørsmålet svarer at vi skal redda dei 50 som bare treng ei pille, fortel Dan Wikler, professor i moralfilosofi ved Harvard University og tidlegare etisk rådgjevar for Verdas helseorganisasjon (WHO), til Hubro.

Men kva med å gje ei halv pille til alle? Eller kva med å halda eit lotteri, der dei som har størst utbytte bare ei pille har litt større sjanse for å vinna? Skal vi kanskje gje ein treddel av pillene til den eine gruppa og to tredelar til den andre? Helsepersonell og beslutningstakarar bør trenast i å tenka igjennom etiske dilemma som dette.

Nordmenn blir i snitt 80,5 år. I Tanzania er gjennomsnittleg levealder 50,3 år, med høg dødsrate i nesten alle aldersgrupper.

– Eg vart oppringt frå Etiopias helseminister, som ba om hjelp til å prioritere. Han hadde tre dollar per innbyggjar å bruke på helse. Ingen afrikanske land har luksusen å velja, sa Tessa Tan-Torres Edejer frå WHO på ein workshop i Tanzania i sommar, der filosofar, spesialistar i medisinsk etikk, legar, økonomar, sjukehusdirektørar og representantar for WHO diskuterte korleis ein kan fordele helseressursar meir rettvist. Vert var Ole Frithjof Norheim, som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. I 2004 fekk han midlar på programmet Yngre framifrå forskarar (YFF). Han nytta dei mellom anna til å bygga opp ei forskingsgruppe i medisinsk etikk. Workshopen markerer ei avslutting på dette prosjektet, skriv Hubro.

Tidsskriftet

Til toppen av artikkelen