Du er her

Barns rett til en trygg fremtid

En ansvarlig asylpolitikk må ta innover seg forholdene på begge sider av Norges grenser. Å stenge porten inn hit gjør ikke at verdens flyktninger får det bedre.

Publisert
5. juni 2013

DEBATT: ASYLBARN

 

Pål K. Lønseth sier at han jobber for å snu trenden at barn og unge blir sendt til Vesten av sine foreldre for å tjene penger. Tall fra FN viser at strømmen av flyktninger som kommer til vår del av verden, holder seg stabil, til tross for at antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, har blitt halvert siden 2009. I stedet for å snu noen trend bidrar tiltak knyttet til å returnere barn mellom 15 og 18 år til sine hjemland i stedet til at Norge tar mindre ansvar for verdens flyktningproblematikk. Er dette en del av Lønseths intensjon, eller bare en utilsiktet konsekvens?

Sterke drivkrefter

Lønseth synes å mene at Norge gjør asylsøkende barn en tjeneste ved å føre en strengere asylpolitikk. Retorikken går ut på at barnas foreldre, med en streng asylpolitikk, istedenfor å sende barna sine på flukt vil velge et bedre liv for barna i hjemlandet. Noe forteller oss at Lønseth undervurderer de sosiale og økonomiske drivkreftene som ligger bak strømmen av enslige mindreårige asylsøkere til den vestlige halvkule.

Et raskt blikk på tall fra Afghanistan, landet den største gruppen av enslige mindreårige asylsøkere til Norge kommer fra, viser at av 1000 barn som blir født, dør i gjennomsnitt 160. Den gjennomsnittlige levealderen er på 46 år, og en gjennomsnittlig årsinntekt ligger på 2400 NOK. Etter vår mening tar ikke Lønseth i tilstrekkelig grad innover seg alvoret i disse tallene. Fremtidsutsiktene for barn i Afghanistan er svært dårlige.

Vårt ansvar?

Mange vil kanskje spørre: Er dette Norges ansvar? Vårt spørsmål tilbake er: Kan Norge som en del av det internasjonale samfunnet fraskrive seg ansvaret for å bidra til disse barnas trygghet? I en verden som blir stadig mindre, er det naivt å tro at vi kan løse flyktningeproblematikken ved grensekontrollen til enkeltland.

Vi etterlyser en større vektlegging av barns behov for beskyttelse og en trygg og stabil fremtid. For å sikre dette bør man få i stand avtaler med hjemlandene og på tvers av mottakerland, samt gode ordninger innad i mottakerlandene, i stedet for å la barn leve i år på vent før utsendelse til et utrygt hjemland. En ansvarlig asylpolitikk må ta innover seg forholdene på begge sider av Norges grenser. Å stenge porten inn hit vil ikke i seg selv bidra til å endre forholdene for verdens flyktninger.

vilde_oien@yahoo.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side

Kommenter denne artikkelen