Retningsvalg for psykisk helse

Det er den velutbygde velferdsstaten som gjør at de aller, aller fleste lever gode liv i Norge. Det er lett å fragmentere velferdsordningene, men det tar lang tid å bygge dem opp igjen. Høyre og Frp ønsker skattekutt på mellom 25 og 100 milliarder kroner for de aller rikeste, det betyr betydelig mindre til spleiselaget. Samtidig har Høyre initiert en helsereform det fremdeles er uklart hva det vil koste å implementere, og man kan lure på hvor de skal få pengene fra.

Psykiske lidelser er ofte sammensatte og komplekse, og det handler om mye mer enn samfunnsmodell. Vi tror likevel at mye psykisk problematikk kan forebygges gjennom et inkluderende skolesystem, gode sosiale nettverk, arbeid til alle, og gjennom å sikre et godt og tilgjengelig helsetilbud.

Riktig retning

Selv om mye fremdeles kan bli bedre, er det også mye som går i riktig retning i norsk helsevesen. Aldri har så mange fått behandling for psykiske lidelser som i 2011, ifølge Norsk pasientregister. Det er bevilget 190 millioner kroner til kommuner som vil ansette psykologer, i 2012 har 12 kommuner fått tilskudd til å starte et tilbud kalt «Rask psykisk helsehjelp», og i statsbudsjettet for 2013 er det lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten på vel to prosent fra 2012 til 2013. Dette er den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten for helseforetakene noensinne. Videre har de rødgrønne satset på skolehelsetjenesten. Et tilgjengelig tilbud er avgjørende for å fange opp ungdom som sliter. I mai la regjeringen 180 millioner kroner på bordet for å skaffe flere helsesøstre.

Det er fint at Psykologforeningen har en kritisk rolle i offentligheten. Vi mener likevel at foreningen i månedene før stortingsvalget gjennom innlegg og uttalelser i for stor grad har unnlatt å se på det som faktisk er blitt bedre på psykisk helsefeltet de siste årene.

Høyre om?

Det er flere enkeltpunkter i Høyres partiprogram vi kan stille oss positive til, men samtidig er skattelettelser, økt privatisering og tjenesteshopping ikke forenlig med det som fører til god psykisk helse.

Psykologens rolle må ses i en samfunnsmessig kontekst. Debatten om psykisk helse kan ikke reduseres til kun å handle om direkteoverføringer til det psykiske helsevernet.