Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Medlemsnytt / Vel å merke

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 8, 2008, side 1015-1018

Vel å merke

Justeringsoppgjøret

Eilert Ringdal

Forhandlingssjef i Psykologforeningen

Årets justeringsoppgjør for statlige ansatte er ferdig. Akademikernes høyeste prioriteringer var universitetssektoren og en del særskilte stillingskoder.

Justeringsoppgjøret

Årets justeringsoppgjør for statlige ansatte er ferdig. Akademikernes høyeste prioriteringer var universitetssektoren og en del særskilte stillingskoder.

Justeringsoppgjøret er akseptabelt ut fra forutsetningene i systemet, men det er ingen tvil om at staten fortsatt har en lang vei å gå for å bli konkurransedyktig. I dette justeringsoppgjøret lå det en sterk føring for å ivareta kvinnelønn.

Alle endringer etter justeringsforhandlingene skjer med virkning fra 1. juli, og er som følger:

0793 Psykolog lønnsramme 20 – noe bedret for de med lang ansiennitet.

0794 Psykolog – alle får ett lønnstrinn opprykk.

0795 Spesialpsykolog – alle får ett lønnstrinn opprykk.

1304 Psykolog med godkjent spesialitet – alle får ett lønnstrinn opprykk

0796 Sjefpsykolog – alle får ett lønnstrinn opprykk

1013 Professor – alle får ett lønnstrinn opprykk.

1183 Forsker – alle får ett lønnstrinn opprykk.

1198 Førstelektor, 1011 Førsteamanuensis og 1109 Forsker – plassert i lønnsramme 24. Lønnsrammen er endret slik at de med 3 års ansiennitet eller lengre raskere får ansiennitetsopprykk.

1352 Post doctor – overføres fra direkteplassering til lønnsramme 24. Overføringen skjer ved at den ansatte beholder sin lønn, men likevel slik at ingen lønnes lavere enn ltr. 57. Det antas at dette fører til lønnsendringer for mange.

1010 Amanuensis, 1009 Universitetslektor, 1008 Høyskolelektor og 1108 Forsker – plassert i lønnsramme 25. Ansiennitetsopprykkene er litt regulert, og verdiene endret. Virkningen blir at de fleste går opp ett til to lønnstrinn. Laveste lønn med null års ansiennitet er lønnstrinn 46 – og med høyest ansiennitet ltr. 57.

1017 Stipendiat og 1476 Spesialistkandidat – plassert i lønnsramme 20. Ved tilsetting i disse stillingene etter 1. mai 2008 foretas innplassering på minimum ltr. 45. For de som er tilsatt før 1. mai skjer ingen endringer som følge av denne regelen. Det er kun foretatt noe endring for de med lengre ansiennitet enn 11 år i denne lønnsrammen.

Tredelte forhandlinger

Forhandlingene for de statlige ansatte er tredelt: Først hovedoppgjøret per 1. mai, der det blant annet er gitt 4,65 % i generelt tillegg på tabell til alle. Deretter justeringsoppgjør, der enkelte stillingskoder gis opprykk, eller der stillinger som står på ansiennitetsstiger, blir endret (endret lønnsramme). Det er dette justeringsoppgjøret som nå er fullført. Til sist er det lokale forhandlinger i hver statlig etat om en begrenset sum penger (en pott). De lokale forhandlingene skal være ferdige innen 31. oktober og gjennomføres av Psykologforeningens hovedtillitsvalgte på forhandlingsstedet. De tillitsvalgte får senere mer informasjon om de lokale forhandlingene.

Statens lønnstabell per 1.mai 2008

Ltr.45 – 353 200

Ltr.50 – 384 900

Ltr.55 – 420 800

Ltr.60 – 459 900

Ltr.65 – 505 600

Ltr.70 – 554 200

Ltr.75 – 610 300

Se www.akademikerne.no for nærmere detaljer fra protokollene.

Spekter helse

De økonomiske resultatene fra lønnsforhandlingene i helseforetakene ble tilfredsstillende. Med lokale lønnsforhandlinger må også lønnsnivåene tilpasse seg lokale forhold, det vil si at det varierer en del fra helseforetak til helseforetak hvilke nivåer som er avtalt for den laveste lønnen. De fleste nyutdannede psykologer har nå en årslønn på i underkant av 400 000 eller mer, for eksempel Aker sykehus i Oslo med minstelønn 400 000, eller helseforetaket i Førde med 430 000, mens Nordlandssykehuset har minstelønn 395 000.

Det er vanlig at lønnen til den enkelte ligger over minstelønningene, fordi nyutdannede også forhandler lønn før de sier ja til tilbudet om en stilling. Psykologer med noe erfaring ligger tidvis betydelig over disse minstelønnssatsene. Alle helseforetak lønner nå psykologspesialister over 500 000, til dels langt over. Minstelønn for spesialister på Ullevål sykehus i Oslo er 530 000, mens Ahus i Akershus har minstelønn 540 000. I Førde er minstelønnen 560 000, mens seniorpsykologspesialist har 590 000. På Nordmøre er spesialistlønnen minimum 510 000 og på Sørlandet 545 000.

Ulike standard-tillegg som varierer fra foretak til foretak, og personlig avlønning, kommer i tillegg til minstelønnssatsene. Psykologforeningens foretakstillitsvalgte med forhandlingsdelegasjon i hvert helseforetak har mange steder hatt vanskelige forhandlinger og måttet løse krevende situasjoner. Dette gjelder både for de rent lønnsmessige sidene av forhandlingene og forhold rundt arbeidstidsbestemmelser.

Sammensetningen av ulike arbeidstidsbestemmelser, vernebestemmelser og honorering er komplisert. Det er viktig at slike avtaler beskytter den enkelte psykolog mot for store belastninger. Ekstra ansvar og ekstra arbeid skal gi en lønn som står i et rimelig forhold til belastningen og risikoen det over tid er for helsa å avvike fra vanlig arbeidstid. Det viste seg vanskelig å løse mange av disse spørsmålene innenfor en tidsavgrenset forhandlingsperiode. Det er nedsatt partssammensatte grupper for å klarlegge arbeidsgivers ønske om avvikende arbeidstidsordninger i åtte helseforetak. Dette er en fornuftig organisering av forberedelsene til senere forhandlinger.

Elektronisk frikortløsning på vei

Eilert Ringdal

Forhandlingssjef i Psykologforeningen

NAV vil de nærmeste årene legge om sine rutiner for refusjon av pasienters utlegg, som drosjeregninger, psykologbehandling og egenandeler ved legebesøk.

Elektronisk frikortløsning på vei

NAV vil de nærmeste årene legge om sine rutiner for refusjon av pasienters utlegg, som drosjeregninger, psykologbehandling og egenandeler ved legebesøk.

2008-08-1016-01-b.jpg

ELEKTRONISK: Glem kvitteringer og egenandelskort. Byråkrati i helsevesenet bekjempes med stadig nye midler.

Illustrasjonsfoto: Arne Olav L. Hageberg

Halvparten av henvendelsene til trygdekontorene gjelder slike saker. Å gjøre dette mer effektivt vil derfor spare ressurser, noe som er i tråd med arbeidet for en effektiv offentlig forvaltning.

Metoden for å unngå håndtering av papirkvitteringer fra pasientene, er at alle helseleverandører (fra apotek, laboratorier og røntgeninstitutter til alle typer avtalespesialister) innleverer refusjonskravene sine elektronisk. Inkludert i refusjonskravene vil også være kvitteringer for egenandelene pasientene har betalt. NAV mottar da alle opplysninger om pasientenes egenandeler i helseområdet elektronisk, og teller hvor stor sum hver enkelt pasient har betalt i egenandeler.

Nytt system, nye utfordringer

Straks egenandelstaket er nådd, vil NAV sende ut frikort til pasienten via posten. En tenker seg altså at pasienten skal slippe å ta vare på kvitteringer og egenandelskortet, og at helseleverandørene isteden gjør jobben via innsending av refusjonskravene. Det vil nødvendigvis ta noe tid fra pasienten har betalt en egenandel til betalingen er registrert hos NAV. Dersom pasienten har betalt egenandeler etter at frikortgrensen er nådd, vil NAV automatisk tilbakebetale det pasienten har betalt for mye.

For at et slikt system skal fungere, må både poliklinikkene og avtalespesialistene sende inn regninger til trygden oftere, og de må sendes elektronisk. Omleggingen er i gang, men det er en rekke problemer som må overkommes for at det nye systemet skal fungere.

Psykologforeningen og Legeforeningen har påpekt at mye byråkrati-arbeid lett kan ende hos avtalespesialisten dersom ikke problemene løses riktig. Det blir som kjent ingen samlet effektivisering av å overlate arbeidet til andre. NAV og Psykologforening har aktiv dialog om dette.

Mye uklart

Systemet for eventuell innberetning av ikke-betalte egenandeler er vanskelig å akseptere, fordi det blir vanskeligere å inndrive utestående fordringer. Psykologforeningen mener at løsningene her må innebære en mer akseptabel økonomisk risiko for psykologene.

Nok et vanskelig problem er sikringen av den elektroniske behandlingen av refusjonskrav/egenandelsregistrering. Det må være korrekt fødselsnummer på pasientene. Elektronisk online-sjekking av fødselsnummer via helsenett og folkeregisteret er ønskelig. De økonomiske omkostninger ved oppkopling mot helsenett, gjør etter Psykologforeningens vurdering en slik løsning uaktuell for avtalepsykologer. Svært mye er med andre ord uklart på det stadiet en nå er. NAV har som målsetning at innføring av elektronisk frikort skjer gradvis frem mot 2010 eller 2011. Vi vil holde medlemmene orientert om utviklingen fremover.

Ansvarsforsikring og pasientskadeerstatning

Eilert Ringdal

Forhandlingssjef i Psykologforeningen

Fra 1. januar 2009 vil Norsk Pasientskadeerstatning gjelde fullt ut også for pasienter som går til psykolog.

Ansvarsforsikring og pasientskadeerstatning

Fra 1. januar 2009 vil Norsk Pasientskadeerstatning gjelde fullt ut også for pasienter som går til psykolog.

Dette gjelder uansett om psykologen har driftstilskudd eller ikke. Fremover blir det altså to ulike lover som begge uavhengig av hverandre kan gi pasienter mulighet til å gå til erstatningssøksmål mot psykologen.

Hensikten med den nye loven er at det skal være lettere for pasienten å få erstatning enn det hittil har vært etter skadeerstatningsloven. Det forventes derfor hyppigere erstatningsutbetalinger til pasienter. Kostnadene består dels av pasienterstatninger, og dels av relativt betydelige administrasjonskostnader. Dette inkluderer rett til advokathjelp for klager, altså for pasienten.

Kostnadene skal i sin helhet dekkes inn ved lovpålagt egen forsikringspremie for alle som driver privatpraksis. Forsikringspremien (offisiell betegnelse: «tilskuddet») vil bli svært høy etter norske forhold hittil. Det er i første omgang antydet en premie på ca 5.000 kroner per år. For alt helsepersonell som driver privatpraksis vil det være lovpålagt å la seg registrere i Norsk Pasientskadeerstatning. Ordningen vil ha samme forsikringspremie for deltidspraksiser som for heltidspraksiser. Forsikringspremiens størrelse vil sannsynligvis virke hemmende for utvikling av behandlingstilbudet.

Det er ytret ønske om en kollektivavtale med Psykologforeningen slik at Psykologforeningen administrerer innebetalingene. Hittil har ikke Psykologforeningen ansett en slik ordning for aktuell, da verken foreningen eller medlemmene oppnår nevneverdige fordeler med en slik administrativ ordning. Det er Psykologforeningens standpunkt at kostnadene med ordningen i sin helhet burde dekkes direkte av staten. Nærmere informasjon om Norsk Pasientskadeerstatning vil bli gitt høsten 2008.

Det vil fortsatt være mulige for en pasient å gå til erstatningssøksmål etter skadeerstatningsloven. Søksmål etter denne loven dekkes ikke av ordningen. Behovet for å ha en tradisjonell fagansvarsforsikring (for skadeerstatningsloven), i tillegg til den lovpålagte forsikringen i Norsk Pasientskadeerstatning, er under vudering. Nærmere informasjon om dette vil bli gitt høsten 2008

Gull på Gaustad

Gull på Gaustad

Det var under åpningen av Nasjonalt Senter for hørsel og psykisk helse på Gaustad at det skjedde: Psykolog Halvor Nordeng mottok Kongens fortjenestemedalje i gull for sin mangeårige innsats for døve og døvblinde.

Det var assisterende fylkesmann Rannveig Bjerkmo som overrakte prisen, og som fortalte om grunnlaget for utdelingen: et langvarig og omfattende engasjement for døves og døvblindes rettigheter, behov og livsforhold, og en banebrytende innsats for å utvikle og forbedre denne gruppens tilbud; spesielt innenfor psykisk helsevern.

Halvor Nordeng har arbeidet ved ulike institusjoner, men først og fremst vært tilknyttet Gaustad og senere Aker sykehus. Han har benyttet sin faglige tyngde og posisjon til å formidle til politikere og sentrale personer innenfor psykisk helsevern hvilke spesielle behov døve, tunghørte og døvblinde har i forhold til kommunikasjon og tilrettelegging, og hvilke konsekvenser det får for organisering av et tilbud til denne målgruppa innenfor psykisk helsevern i Norge. Videre har han medvirket til å spre informasjon om døvblinde som programleder på TV.

Seniormøte

Terje Galtung

For styret

Seniormøte

Seniorforumet i Oslo har årsmøte og medlemsmøte onsdag 27. august kl 1900 i Psykologforeningens lokaler i Kirkegata 2.

Det skal velges to nye styremedlemmer etter Åse Hoff og Terje Galtung, som går ut.

Karen Hassel innleder til samtale om «Å avslutte som psykolog, når og hvordan, og hva blir det etterpå? Trenger vi å hjelpe hverandre?». Denne gangen lover vi å sette av god tid til samtale.

For informasjon fra styret direkte, eventuell kommunikasjon med andre seniorer, send e-postadresse til tgaltung@online.no.

Forskningsformidling

Forskningsformidling

Forskningsformidlingsseminaret 2008 går av stabelen den 10. oktober. Stedet er psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus, nærmere bestemt i store auditorium, bygg 6. Etter registrering, kaffe og åpning ved avdelingssjef Svein Friis, går det slag i slag med faglig input.

Smakebiter fra programmets overskrifter:

  • Bryan Lask: Om forskningsteamet på Regional avdeling for spiseforstyrrelser.
  • Maria Øverås: Kroppsbilde hos pasienter med spiseforstyrrelser.
  • Eirin Winje: Fortell meg når du er født, så skal jeg si deg hvilken sykdom du har.
  • Trine Wiig: Om sykepleieres jobbtilfredshet ved avdelinger for spiseforstyrrelser.
  • Solveig Bø Vatnar: Om Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
  • Pål Grøndahl: Rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid: Ikke-evidensbasert praksis?
  • Maria Knutzen: Tvangsmiddelbruk i akuttpsykiatrien.
  • John Olav Roaldset: Nytt instrument i voldsrisikovurdering i psykiatrien.

Spørsmål kan rettes til Jorid K. Gaarder på telefon 22 11 83 06 eller 48 01 63 34.

Høstmøte for nevropsykiatri

Tormod Fladby

For styret i Norsk Forum for Nevropsykiatri

Sett av tiden allerede nå: Den 5. og 6. november avholdes det årsmøte i Norsk forum for nevropsykiatri.

Høstmøte for nevropsykiatri

Sett av tiden allerede nå: Den 5. og 6. november avholdes det årsmøte i Norsk forum for nevropsykiatri.

Forumet er åpent, uten medlemskap, og favner alle som er opptatt av sykdommer som påvirker hjernens funksjon.

Norsk forum for nevropsykiatri samler nevrologer, psykiatere og psykologer samt forskere innenfor basal nevrovitenskap, det vil si fagfolk med felles interesse for det biologiske grunnlaget for blant annet kognitiv svikt, atferdsavvik og emosjonelle problemer ved sykdommer som påvirker hjernens funksjon.

Vi ønsker å rekruttere flere interesserte for å fremme forståelse for og innsikt i feltet. Det viktigste redskapet i dette arbeidet er å arrangere store faglige møter, der ledende nasjonale og internasjonale forskere bidrar. Høstens årsmøte legges til 5. og 6. november 2008, i Industriens Hus, sentralt ovenfor Vika i Oslo. Hit kommer fremragende foredragsholdere, som tar opp temaer relatert til psykologi, nevrobiologi, etikk og jus, og relasjoner mellom klinikk og billeddannende teknikker.

Sesjon 1 har en psykologisk, nevrobiologisk og juridisk synsvinkel som vi ønsker å diskutere: Hvilke psykologiske mekanismer ligger bak, hvordan påvirkes dette i en terapeutisk situasjon, og er det noe skille mellom falske og ekte minner?

Sesjon 2 utforsker tilstander som involverer dyptgripende evne til sosiale relasjoner og empati.

Sesjon 3 tar opp mekanismer for våkenhet/bevissthet, klinikk ved vegetative tilstander og «minimal conscious states», prognose og etikk spesielt i relasjon til behandling og behandlingsavslutning.

Sesjon 4 er tilegnet frie innsendte foredrag.

Norsk Psykologforening har godkjent kurset som 12 timers fritt spesialkurs og som 12 timers vedlikeholdsaktivitet.

På mange språk

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsbrosjyrer om psykisk helse på hele 17 språk.

På mange språk

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsbrosjyrer om psykisk helse på hele 17 språk.

2008-08-1018-01-d.jpg

Emine Kale, psykologspesialist og prosjektmedarbeider ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, representerte Psykologforeningen under lanseringen tidligere i sommer, og deler sine inntrykk med Tidsskriftets lesere:

– Det var en fin lansering med spennende innlegg, også fra brukere. Skriftlig informasjon på minoritetsspråk har lenge vært et stort savn. Det gjelder både om hvordan psykisk helsevern er organisert i Norge og om de mest utbredte psykiske lidelser, sier Kale, og mener initiativet derfor er et viktig skritt i riktig retning.

Nå foreligger det i alt tretten ulike brosjyrer, oversatt til hele sytten språk. Brosjyrene vil være til hjelp både for pasienter, behandlere og tolker. De mange faglige uttrykkene burde være ganske godt kvalitetssikret, gjennomgått som de er av både fagfolk og andre fra minoritetsspråklige miljøer.

Les mer www.nakmi.no og helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/Sider/default.aspx

Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor utlyser stipend for 2009

Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor utlyser stipend for 2009

Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor har som formål å fremme virksomhet innenfor det barne- og ungdomspsykiatriske helsevernet gjennom tildeling av stipend til enkeltpersoner og institusjoner.

Formålene det kan søkes midler for, må ha en bred forankring innenfor den psykodynamiske tradisjon som hele tiden har vært Mentalhygienisk Rådgivningskontors arbeidsform og forståelse.

Det kan søkes om midler til undersøkelser med relevans for området, til datainnsamling og/eller bearbeidelse av data. Det kan også søkes midler til frikjøp av tid for utarbeidelse av artikler, rapporter eller foredrag, samt til studiebesøk eller deltakelse på kongresser.

Søknaden må innholde en oversikt over hva pengene skal brukes til. Det må foreligge en prosjektplan med budsjett og informasjon om hvorvidt det foreligger annen finansiering.

Den som tildeles midler, må gi en skriftlig rapport bilagt regnskap tilbake til Stiftelsen for å dokumentere at stipendet har blitt brukt til det formålet det ble søkt om. Ikke disponerte midler tilbakebetales. Ved ellers like kriterier vil ansatte ved tidligere Mentalhygienisk Rådgivningskontor ha fortrinnsrett for tildeling av midler.

Ytterligere informasjon ved henvendelse til Rune Johansen, 22 42 50 05; rujo3@online.no eller til Anders Zachrisson, 22 69 95 10; johnaz@online.no.

Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor vurderer søknadene og tildeler midler. Det overordnede hensynet ved vurderingen er prosjektets kliniske relevans. Søknadsfrist er 1. september 2008.

Søknad med dokumentasjon stiles til styreleder, overlege Otto Steenfeldt Foss, og sendes til forretningsføreren: Nitschke & Borgting Økonomibyrå AS, postboks 6793, St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Til toppen av artikkelen