Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Forskningsnotiser

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 9, 2015, side 777 Relaterte saker

Hva skjedde med Phineas Gage?

Hva skjedde med Phineas Gage?

2015-09-05-b.jpg

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Blar du opp i en grunnbok i psykologi, møter du nesten uten unntak historien om Phineas Gage. Beretningen om jernbanearbeideren som fikk en jernstang gjennom skallen og endret personlighet, fascinerer den dag i dag. Men, skal vi tro på det innføringsboken forteller oss?

Professor Richard Griggs ved The University of Florida har analysert innholdet i 23 innføringsbøker i psykologi og funnet at bøkene inneholder feil og utelatelser i historien om Gage. Flere av bøkene gjengir ikke det faktum at Gage gjennomgikk en oppsiktsvekkende tilfriskning fra de alvorlige skadene han pådro seg, noe nyere historiske analyser viser. Gage emigrerte til Chile, hvor han jobbet som hestekusk, håndterte hele seks hester samtidig, i høflig konversasjon med ikke-engelskspråklige passasjerer. Nye hjernesimuleringer av skaden forklarer Gages rehabilitering: Jernpålen perforerte kun hans venstre frontallapp, hvorpå den høyre frontallappen forble intakt. Kun tre av de 23 amerikanske tekstbøkene Griggs har sett på, oppgir at Gage ble bedre etter skaden, og kun fire nevner at han dro til Chile for å arbeide. I tillegg viser bare fire av bøkene til nyere analyser av hjerneskaden.

Hvorfor er denne forskningen viktig? Griggs argumenterer med at klassiske kasusstudier som dette er helt grunnleggende i psykologers utdanning. En forenklet eller feilaktig gjengivelse av Gages skade bidrar til feillæring over tid, noe som er uheldig for psykologifaget, skriver Griggs.

(Kilde: digest.bps.org.uk/)

Genetisk mangfold gjør oss smartere

Genetisk mangfold gjør oss smartere

En metastudie, basert på 100 forskningsartikler og data fra 350 000 personer, viser at genetisk mangfold virker positivt på kognisjonen vår. Jo større den genetiske forskjellen mellom ens foreldre er, desto større er sjansen for at man utvikler gode kognitive ferdigheter. Det er gjennom å studere forskjellen mellom den genetiske koden til et stort antall personers foreldre at forskere fra Universitetet i Edinburgh har kommet fram til dette.

– Vår forskning besvarer spørsmål som først ble stilt av Charles Darwin. Det neste vi vil gjøre, er å se på hvilke spesifikke deler av genomet som påvirkes mest av genetisk mangfold. Studien fremhever styrken i store genetiske analyser for å avdekke grunnleggende informasjon om vår evolusjonære historie, sier Dr. Jim Wilson og Peter Joshi ved Universitetet i Edinburgh til nettstedet Psyblog.

(Kilde: www.spring.org.uk/2015/07/heres-why-people-are-getting-smarter-and-taller.php)

Barn arver foreldres angst

Barn arver foreldres angst

2015-09-06-b.jpg

FOTO: André Ueberbach / Wikimedia Commons

Engstelige foreldre blant både rhesusaper og deres menneskelige slektninger har større sjanse for å få engstelig avkom enn andre rhesusape- og menneskeforeldre. Det viser en ny studie fra The University of Wisconsin-Madison, hvor man har sett på hjerneavbildninger av nesten 600 unge rhesusaper fra ulike generasjoner i samme storfamilie.

Studien viser at en overaktivitet i det prefrontale-limbiske-midthjerne-systemet arves fra generasjon til generasjon. Forhøyet aktivitet i dette nettverket kan være en mediator for ekstrem angst og engstelig temperament i tidlig barndom, som igjen kan føre til utvikling av angst og depresjon senere i livet.

Forsker Ned Kalin mener studien representerer et stort skritt i retning av en bedre forståelse av de nevrale mekanismene i arvelig angst, og kan bidra til mer selektive mål for behandling.

(Kilde: www.news.wisc.edu/23879)

Til toppen av artikkelen