Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Intervju

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 3, 2016, side 180-182

Tviler på emosjonell intelligens

Hallvard Føllesdal er overbevist: EQ-forskere dysser ned viktig informasjon.

2016-03-02-c.jpg

TVILER Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Hallvard Føllesdal tviler på at eksisterende EQ-tester måler noe annet enn generell intelligens og personlighet. Foto: BI

– Du har vært et år på Yale University i USA i laboratoriet til Peter Salovey, psykologen bak en av de mest kjente EQ-testene. Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at skårene fra enkelte spørsmål i MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test, red.anm.) blir utelatt når testen blir skåret. Da jeg spurte om årsaken, var svaret at statistiske analyser hadde vist at de bør utelates. Da er det rart at spørsmålene er med i det hele tatt. Jeg brukte mye tid på å analysere og forstå hvorfor spørsmålene ikke fungerer. De ser ut til å være like relevante som alle de andre spørsmålene i testen. For en av de fire skalaene klarte jeg å finne ut hva som var galt.

– Hva var galt?

– I skalaen persepsjon av emosjoner fant jeg at man fjerner skårene fra de få spørsmålene som tilsynelatende måler det man ønsker å måle, det vil si evne til å oppfatte følelser som blir uttrykt i ansikter. Man sitter da igjen med skårer som måler evne til å oppfatte følelser som ikke er uttrykt i ansikter, altså det motsatte av hva man ønsker å måle. Forlaget utelater også skårer fra andre skalaer basert på tilsvarende statistiske analyser. Dette er tegn på at noe er galt. Men man bør skjønne hva som er galt, før man utelater skårene fra testen. Det at en rekke skårer blir utelatt, er informasjon som blir dysset ned. Du må lese litteraturen ganske grundig før du blir oppmerksom på det. Når jeg treffer forskere på konferanser i utlandet, er de ikke klar over dette. Åpenhet om det ville jo ha svekket testens troverdighet.

– Er dette juks?

– Det er svært uheldig når forskerne ikke er åpne om at skårene fra en del av spørsmålene i testen blir utelatt før resultatene beregnes. Det gjør det vanskelig for andre forskere å vurdere kvaliteten av testen. Og brukeren legger selvsagt ikke merke til dette.

– Har du snakket med Peter Salovey selv om det?

– Jeg har sendt ham kopi av artikler jeg har skrevet, men jeg har ikke diskutert resultatene mine inngående med ham, nei. Han er klar over funnene og at testen ikke er optimal.

– Hva er problemet med MSCEIT?

– Både reliabilitet og validitet. Mange av skalaene gir ikke reliable skårer, de er ikke pålitelige nok. Og i publiserte artikler brukes en metode som kalles parsellering, som gjør at de psykometriske kvalitetene ser flotte ut selv når de underliggende skårene ikke henger på greip. Og så kan man spørre om den fanger opp hva som faktisk er emosjonell intelligens. Det er ikke bare jeg som lurer på det, det er et helt forskningsfelt som nå er kritisk til om man kan måle emosjonell intelligens. Teorien om emosjonell intelligens er jo laget av Peter Salovey og John Mayer, og testen er den viktigste evidensen for teorien. Noen sier at testen er gullstandarden for å måle emosjonell intelligens. Når testen ikke fungerer, kan man spørre hva som er det empiriske belegget for teorien. Da er dette alvorlig. Testen ser flott ut, men de som vil granske den nærmere, vil finne mye grums.

– Emosjonell intelligens er avgjørende hos ledere, har jeg hørt. Tidligere politileder, nå forfatter Hanne Kristin Rohde holder foredrag om det.

– Jeg kan forstå at hun sier det hun sier. Hvis vi leser litteratur om emosjonell intelligens, er det mange som sier at emosjonell intelligens er viktig i ledelse. Men hva mener Rohde med emosjonell intelligens? Det forskerne er uenige om, er om emosjonell intelligens er en type intelligens som er noe annet enn generell intelligens og personlighet.

– Hvordan kan det ha seg at emosjonell intelligens-begrepet har blitt så populært, til tross for svak forskning?

– Daniel Goleman, med doktorgrad i psykologi, har skrevet en av de mest solgte bøkene om dette. Han sier at for å lykkes i arbeidslivet er emosjonell intelligens fire ganger så viktig som intelligens. Da får jo mange lyst til å finne ut mer om hva det er, og prøve å måle det. Han skriver om EI som om det er noe helt nytt, men det han sikter til, er gjerne egenskaper vi har visst om i mange tiår.

– Hvorfor trenger vi ikke begrepet emosjonell intelligens?

– Hvis vi skal beholde begrepet, må vi uttrykke mye mer presist hva vi legger i det. Ulike forskere legger per i dag helt ulike ting i EI.

– Hvis begrepet ikke beskriver hvordan vi forstår, leser, håndterer eller mestrer følelser – hvilke begreper skal vi bruke i stedet?

– De begrepene du brukte der, kanskje?

– Hvordan har din forskning, som stiller spørsmål ved om emosjonell intelligens finnes, blitt mottatt?

– Noen forskere har antydet at resultatene skyldes kulturelle forskjeller, selv om jeg viser at det ikke er tilfellet. Andre har valgt ikke å forholde seg til funnene. Internasjonal forskning peker etter hvert i samme retning, og mange forskere stiller nå spørsmål til testen, slik jeg har gjort. Men hvis du finner at emosjonell intelligens ikke har betydning, så er det ikke så lett å få publisert det.

– Er emosjonell intelligens først og fremst et eksempel på en psykologisk industri og ikke psykologisk forskning?

– Det er et diffust, men populært begrep, og mange tjener gode penger på emosjonell intelligens. For eksempel ved å lage tester som skal måle det. Det er vel derfor det finnes så mange EI-tester. Men vi har jo i mange år hatt en mengde gode tester som måler disse egenskapene, uten at det blir kalt emosjonell intelligens.

– Det er for lite sex i spaltene våre. Forskning viser ifølge VG Forbruker at kvinner som skårer høyt på emosjonell intelligenstester, lettere får orgasme enn andre.

– Hehe. Jeg er kritisk til konklusjonen. All forskning om emosjonell intelligens bør man forholde seg kritisk til, og om denne studien bør man spørre hva som legges i begrepet «emosjonell intelligens». Hva er det de har målt? Så kan man undersøke hvorfor denne sammenhengen er der. EQ er et ullent og upresist begrep. Noen mener at EQ-begrepet brukes om alle positive egenskaper som ikke er intelligens. Da kan det benyttes i nesten hvilken som helst sammenheng, også i forbindelse med orgasme hos kvinner. På EQ-feltet er det mye forskning som ikke er seriøs, godt utført eller presis.

Hvorfor NÅ?
  • Det er lite som tyder på at emosjonell intelligens er av stor betydning i arbeidslivet, skriver Hallvard Føllesdal i en fagartikkel på side 192.
  • Føllesdal er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

– Jeg er feilsitert

Den amerikanske psykologen og forfatteren Daniel Goleman mener at den norske organisasjonspsykologen Hallvard Føllesdal siterer ham feil.

– Jeg er feilsitert

Den amerikanske psykologen og forfatteren Daniel Goleman mener at den norske organisasjonspsykologen Hallvard Føllesdal siterer ham feil.

2016-03-03-c.jpg

GLAD FOR FORSKNING Psykolog Daniel Goleman er glad for at en bok om emosjonell intelligens har inspirert til forskning på temaet. Pressefoto: Golemans eget nettsted

– JEG ER SITERT på å ha påstått at «emosjonell intelligens er fire ganger så viktig som intelligens», men det har jeg faktisk aldri sagt, og jeg tror heller ikke at det er sant.

Det opplyser Daniel Goleman til Psykologtidsskriftet. Han har lest utdrag av NÅ-intervjuet med førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI Hallvard Føllesdal i denne utgaven (se sidene foran).

– Som jeg har skrevet, for eksempel i forordet til 10-årsjubileumsutgaven av Emosjonell intelligens, er IQ den beste prediktoren for hvilken jobb man kan ha, og dermed også hvor økonomisk vellykket man er, forklarer Goleman.

– Best prediktor

– På den annen side er det slik at når folk med høy IQ står likt og konkurrerer med hverandre, er emosjonell intelligens den beste prediktoren for hvem som vil oppnå fremragende resultater eller stå frem som ledere.

Den amerikanske psykologen mener at hvis man ser på studier som organisasjonene selv har gjennomført ved hjelp av kompetansemodellering, vil man se at de fleste evnene som skiller stjernene (topp ti) fra gjennomsnittet på de høyeste ledernivåene, er basert på emosjonell intelligens, ikke tekniske ferdigheter. Dette har vi ifølge Goleman intuitivt visst lenge før begrepet «emosjonell intelligens» ble tatt i bruk.

– Men nå som vi har begrepet, gjør det at vi kan utforme målemetoder som gjør det mulig å samle inn stadig bedre data, mener han.

Goleman er glad for at boken Emosjonell intelligens har inspirert til forskning på temaet – det var et av målene hans da han skrev om det.

– Mitt andre store mål var å skape interesse for evidensbaserte utdanningsprogrammer innenfor det som nå kalles «sosial/emosjonell læring», som er skoleprogrammer der barna lærer grunnleggende ferdigheter i livet, som selvbevissthet, selvregulering, empati og samarbeid.

Begge disse målene er ifølge Goleman nådd – det finnes nå hundrevis av forskningsartikler om emosjonell intelligens.

Goleman er enig med Hallvard Føllesdal i at forskningen er av ujevn kvalitet.

– Noen undersøkelser er befengt med feil, mens andre holder høy standard.

– Definisjoner ikke i sentrum

Hanne Kristin Rohde sier at i hun i sine foredrag holder seg til Daniel Golemans definisjoner av emosjonell intelligens.

Hva mener Rohde med emosjonell intelligens? spurte Hallvard Føllesdal i intervjuet. Psykologtidsskriftet sendte spørsmålet videre til tidligere polititopp, nå forfatter og foredragsholder Hanne Kristin Rohde.

Rohde svarer at hun i foredragene henviser til amerikanske forskere med Daniel Goleman i spissen, som i 2002 skal ha uttalt blant annet at emosjonell intelligens utgjør hovedforklaringen på godt lederskap.

– I enkelte foredrag viser jeg også til min bok Kjemp for alt hva du har kjært, der jeg viser til Goleman og sier litt mer om emosjonell intelligens.

Rohde sier at hun holder seg til Golemans definisjoner dersom noen ønsker litt kjøtt på beinet.

– Men i mine foredrag er relasjoner avgjørende, enten til andre mennesker eller til en selv. Da er ikke definisjoner i sentrum.

Rohde skriver i en e-post at hun aldri har holdt foredrag der emosjonell intelligens har vært vesentlig utredet.

Psykologtidsskriftet har påpekt overfor Rohde at i forhåndsinformasjonen til et foredrag hun skal ha på en lederkonferanse senere i år, er emosjonell intelligens framhevet som et hovedpunkt. Rohde har ikke kommentert dette overfor Psykologtidsskriftet.

Til toppen av artikkelen