Bør kjøttvekta alltid telle mest?

Når Jonas Leversen spør hvorvidt Psykologforeningens landsmøtedelegater utgjør en representativ forsamling, reiser han et viktig spørsmål. Men svaret bør ha flere akser enn hvilket arbeidssted delegatene representerer, som er den aksen han trekker frem.

Leversen peker på at “I en representativ forsamling som hensyntar arbeidssted, ville 60 delegater ha jobbet i psykisk helsevern, mens de resterende 40 delegatene ville kommet fra blant annet kommunen, det private, forskningsinstitusjoner og staten.” Andre fagforeninger har derimot regler som gjør at store grupper skal være underrepresentert. Slik ønsker de å sikre seg mot at «kjøttvekta» trumfer gjennom sine saker og sitt syn i ett og alt. Det kan gjøre at mindre fagfelt og mindretallets interesser får for stor innflytelse. Men det går også an å argumentere for at dette er en helt nødvendig demokratisk mekanisme.

Det finnes også en rekke andre variabler det er verdt å drøfte når det kommer til representativitet i Psykologforeningen. Som geografi. Er det representativt når halvparten av valgkomiteens forslag til sentralstyrekandidater kommer fra Oslo og Akershus? Samtidig er det også slik at vi i Norge lar en stemme fra nord ha større innflytelse på Stortingets sammensetning enn en stemme fra Oslo, så også i Psykologforeningen. Er det rettferdig?

Eller ta kjønn. Et gammelt munnhell sier at vi ikke vet stort om Gud, bortsett fra at hun er svart. Tilsvarende vet vi ikke stort om Psykologforeningens neste president, annet enn at hun bor i distriktet. Det er derfor ikke overraskende at kjønnsvariabelen har dukket opp i presidentkampen: Hvorfor makter ikke en forening med over 70 prosent kvinnelige medlemmer, å mobilisere en eneste kvinnelig kandidat til presidentvervet?

Spørsmålet om representasjon er viktig og fortjener å bli diskutert. Ikke minst bør Psykologforeningen synliggjøre bedre hvilke kriterier som ligger til grunn for valg av landsmøtedelegater og medlemmer til sentralstyre, utvalg og interesseforeninger. Ikke for at kriteriene skal være hogd i stein. Men for at medlemmene både kan vurdere om lokalavdelinger, styrer og utvalg følger gjeldende regler, og for at kriteriene kan videreutvikles.

Representativitet er et anerkjent demokratisk prinsipp og et fundament for å kunne bygge politisk tillit. Derfor er denne diskusjonen viktig.