Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Mange av de etterlatte beskrev besøket til Utøya som viktig, men også som en fysisk og psykisk belastning. For flere har det å se de ulike stedene med egne øyne gitt en mer helhetlig, sammenhengende forståelse av hva som skjedde.[1]
Gravferdselskonsulenter anbefaler at barn får delta i ritualer ved dødsfall – hvis de selv ønsker det.
Erfaringene etter 22. juli bør få konsekvenser for hvordan vi organiserer fremtidig beredskap ved katastrofer. En sentral ressursgruppe kan bidra til å skape struktur i den psykososiale hjelpen, akkurat som når lokalt politi i en beredskapssituasjon kan få assistanse fra sentralt hold.
Det er stor variasjon i organisering og struktur for sorggrupper i Norge. Vår studie viser at dette likevel er et godt gjennomarbeidet og viktig tilbud for etterlatte.
Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av arbeidet de rammede gjør i ettertid.[1]
Et nytt kursopplegg skal hjelpe innsats- og helsepersonell å formidle dødsbudskap til pårørende på en bedre måte.[1]
Selv om de fleste greier seg bra etter alvorlige rasulykker, sliter de som ikke kan returnere til sin bolig. Tidlig screening kan sikre dem som trenger det, adekvat psykososial oppfølging.
Hvordan opplever egentlig katastroferammede hjelpen de får? Hjelp fra psykologer er et spesielt uttrykt ønske hos denne gruppa, men mye tyder på at forventningene stilles urealistisk høyt.
Som klinikere må vi forholde oss til metoder som overselges og mangler vitenskapelig evidens. Men vi må evne å kombinere kritisk tenkning med åpenhet for nye metoder.
There is no justification for mental health responses to be delayed until weeks after a disaster happens. We hope that better systems for knowledge gathering will improve both the short and long-term responses to disasters.
I denne artikkelen presenteres nyere forskning om komplisert sorg og sentrale aspekter ved sorgintervensjon. Et kasuseksempel illustrerer hvordan kompliserte sorgreaksjoner kan møtes i klinisk praksis.
Granskingen av forholdene ved barnehjemmene i Bergen i 1950–1970-årene avdekket omfattende overgrep. Hvordan opplevde de tidligere barnevernsbarna den inngående granskingen og all medieomtalen?
Har moderne traumeterapeutiske metoder noe å tilby den store gruppen av mennesker som sliter med posttraumatisk stresslidelse, og har noen av metodene spesielle fortrinn? Her presenteres et utvalg av de viktigste, klinisk nyttige terapistudiene.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)