Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Erfaringene etter 22. juli bør få konsekvenser for hvordan vi organiserer fremtidig beredskap ved katastrofer. En sentral ressursgruppe kan bidra til å skape struktur i den psykososiale hjelpen, akkurat som når lokalt politi i en beredskapssituasjon kan få assistanse fra sentralt hold.
Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av arbeidet de rammede gjør i ettertid.[1]
Som klinikere må vi forholde oss til metoder som overselges og mangler vitenskapelig evidens. Men vi må evne å kombinere kritisk tenkning med åpenhet for nye metoder.
Ved store ulykker er det ofte problemer knyttet til varsling, kommunikasjon og mangelfull ledelse, og ytre strukturer bryter sammen. Et organisasjonsperspektiv på oppfølgingen bidrar til at alle aktører fungerer hensiktsmessig i sine roller.
Å miste en pasient i selvmord er noe av det vanskeligste en behandler kan erfare. Jeg vil drøfte vanlige reaksjoner hos behandlere, og hvordan en kan ivaretas etter den tragiske hendelsen. Her vil jeg trekke inn egne erfaringer.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)