Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Når voksne personer deler sine erfaringer med å ha vokst opp med å bo i «to hjem», er stikkordene oppfølging over tid, steforeldre som ressurspersoner, følelsen av å ha to foreldre, samt fleksibilitet og forutsigbarhet i samarbeidet mellom foreldrene.
Av og til kan møtet med ein tekst bli skjebnesvanger. Gregory Bateson ga meg eit nytt språk, skriv Tor-Johan Ekeland, som er førstemann ut i vår stafettspalte Klassikeren.
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Diagnosar er kunnskap, men kva slags kunnskap? Er det samsvar mellom det psykiatridiagnosar gir seg ut for å vere, og den samfunnsfunksjonen dei har?
Det er et stort problem hvis retningslinjene er utformet på et for tynt grunnlag og ikke tar tilstrekkelig hensyn til sentrale momenter i terapiforskningen.
Tjomlid sitt bidrag til sortering av sant og falskt på helsefeltet er på mange vis imponerande. Men han avslører at han truleg er utdanna på Internett, vårt nye universitet.
Menneskets livserfaringer underlegges en ideologi hvor symptombehandling og målstyring råder. De nasjonale retningslinjene er et tidstypisk dokument for dette. Vi ser konturene av den nye terapeutrollen: svært aktiv, strukturerende og inngripende.
Bestemmer terapeutene selv over den terapeutiske prosessen, eller blir de i økende grad styrt av ytre forhold som for eksempel produksjonskrav?
I august-nummeret av Tidsskriftet har Tor-Johan Ekeland et engasjerende bidrag til psykologenes selvforståelse. På ett punkt mener jeg Ekeland gjør en feilslutning.
Er det samsvar mellom hva psykologien er og hva den gjør? Jeg ønsker i denne artikkelen å (gjen)reise en debatt om psykologiens grunnlagsproblemer, og vise at dens historiske røtter griper inn i vår tid.
At ein biomedisinsk intervensjon verkar gjennom «skade», er diverre ein gjengangar i den biomedisinske behandlingshistoria.
Har psykologi som vitenskap og profesjon et spesielt samfunnsansvar? Tanken hadde skremmende nok ikke streifet meg for jeg var på studentutveksling i Cape Town. Samfunnsperspektivet er et neglisjert område på profesjonsprogrammet i Oslo
Som utvekslingsstudent ved University of Western Cape, Cape Town, klarte jeg ikke å svare for meg da foreleseren spurte hvem Viktor Emil Frankl var. Klarer Psykologisk institutt å svare for seg hvis jeg spør hvorfor Frankls bidrag og menneskets åndelige dimensjon neglisjeres på profesjonsprogrammet?
Fører evidensbasert praksis til at klinisk kunnskap og klinisk skjønn går tapt? Det er et hovedspørsmål i denne boka, som fortjener debatt, skriver Willy-Tore Mørch.
Prisvinnerne dokumenterer på en overbevisende måte at ledergrupper som preges av dialogisk kommunikasjon, fremstår som mer effektive lederteam
Meklingsfeltet har vært dominert av praktikere med ulik fagbakgrunn. Men økt interesse for forskning og teori har gitt oss en klarere forståelse av hva som karakteriserer mekling.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)