Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Ikkje tener dei noko på det. Ikkje haustar dei akademiske poeng. Ikkje gjev det formell kompetanse. Likevel brukar dei dagar og år av livet sitt på å blogga om psykologi.
Tidsskriftet reiste til Storbritannia og fann ein motkultur. På austkanten av London møtte vi to frittalande fagutøvarar som står trygt i ein tradisjon med røter i R.D. Laing og sekstitalets akademisk funderte psykiatrikritikk.
Bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Det kjennes så lenge siden. Så mange ord er blitt skrevet. Så mange steiner er blitt snudd. Så mange tårer har falt. Og så er det bare ett år.
Ved bestemte psykiske plager er terapi over Internett med støtte av terapeut like god som annan terapi. Dessutan gjev den opp til fem gongar raskare pasientstraum.
Bruce Wampold, ein av dei fremste psykoterapiforskarane i verda, har innleidd eit kjærleiksforhold til ein viktig aktør i norsk psykologi. Kvar månad pakkar han snippsekken og dreg frå University of Wisconsin i Madison, USA til Vikersund i Buskerud for å leia forskingsinstituttet ved Modum Bad.
«Psykiatrien står på kanten av stupet.» Denne gongen kjem ikkje utsegna frå ein brukaraktivist eller ein legekritisk psykolog. Det er redaktøren av diagnosebibelen DSM-IV som slaktar DSM-5, mest fordi den innfører føre-var-diagnosar for psykisk helse.
Psykologer som deltar i sykmeldingsforsøket, sykmelder lite,viser en foreløpig evalueringsrapport fra NAV.
Har metoden meir å seia enn terapeuten? Og kva følger har grunnlagsteoretiske val for faget sin posisjon i norsk helsevesen? Dei store spørsmåla var oppetil debatt då Forening for Psykologer i Psykisk Helsevern (FPPH) arrangerte konferanse i mars.
Kommunepsykologer, prinsipperklæring, lønn, hus og rusreformer: Psykologforeningens president og visepresidenter gir et innblikk i det de ser som de viktigste sakene i de siste tre årene. Kall det gjerne en landsmøteberetning i miniatyr.
Ifølge Torkil Berge er grunnprinsippene for psykologisk behandling av søvnproblemer noe de fleste psykologer allerede kjenner godt.
I Asker og Bærum har ei handfull helsearbeidarar nekta å lukka augo for at pasientar òg er foreldre. No vil dei at også andre skal bry seg.
Kari og Atle Dyregrov har begge doktorgrad i sorg, begge er internasjonale kapasitetar på sine felt, og begge har skrive fagartiklar til denne utgåva av Tidsskriftet. Betre grunnar for eit dobbeltintervju finn ein vel knapt.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)