Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Selvfølelse er et sentralt tema for personer til behandling i psykisk helsevern. Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus tilsier at gruppetilbud for bedre selvfølelse er til hjelp.
Å møte familiene der de er, gir unike møter og store muligheter for allianse, trygghet og hjelp.
En komprimert variant av behandlingen opplevdes fruktbart, men det var behov for individuelle tilpasninger.
«Jeg har blitt flinkere til å forklare andre at hodet mitt fungerer annerledes.»
Det tok fire år før ungdommen delte sin verste belastning og bedringsprosessen tok fart.
Erfaringer fra Oslo Universitetssykehus tilsier at voksne søker hjelp for å unngå å handle på seksuell interesse for barn.
Behov for individuell tilpasning av innhold og omfang var viktige erfaringer i utviklingen av programmet, som er bygget opp spesielt med tanke på å øke barnas kunnskap og mestring.
Innføring av psykodynamiske kasusformuleringer har ført til bedre behandling, viser erfaringer fra en Fengselspsykiatrisk poliklinikk.
Eksponeringsterapi for OCD passer ikke for alle. Derfor trenger vi mer fleksible løsninger, skriver Gilad Beck.
I behandling av depresjon med ketamin er tverrfaglighet og terapeutisk prosess sentrale elementer
Kjernen i palliasjonssamtalen er å hjelpe pasientar med faktisk å leve til livets slutt.
Kriteriebasert diagnostikk av schizofreni orienterer behandlere bort fra pasienten og psykosens fenomenologi.
Single-Session Family Therapy (SSFT) som en nyttig arbeidsmetode i familievernet: kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer.
Psykiske plager gir problemer på jobb og sykefravær. Mange pasienter setter pris på og har nytte av at jobben blir en naturlig del av den psykologiske behandlingen.
Jobbfokusert psykologisk behandling for sykmeldte pasienter med depresjon og angstlidelser kan styrke funksjon og arbeidsdeltakelse.
Terapeutens evne til å stå i kaos og smerte sammen med pasienten er avgjørende for utviklingen i terapirommet.
Kriteriebasert diagnostikk av depresjon har ført til at vi ikke ser de alvorlig deprimerte pasientene godt nok. Hver pasient er unik og har sin personlige og individuelle historie som må utforskes og tydeliggjøres.
Anvendelse av tvungent vern i behandling av spise-forstyrrelser er ikke uvanlig og svært komplisert. Hvordan skal vi manøvrere blant motsetningsfylte hensyn?
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)