Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Pasienter med angst og depresjon som har opplevd mobbing på arbeidsplassen, får hjelp av kognitiv terapi med en jobbfokusert intervensjon.
Kan den metakognitive modellen bidra til bedre forståelse og behandling av sosial angst?
Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.
I metakognitiv terapi arbeider terapeuten med antagelser om tenkning. I en ny doktorgrad viste behandlingsformen seg effektiv for sammensatte angstlidelser.
Vi vet mest om hva som fungerer terapeutisk på kort sikt. Økt forståelse av faktorer som bidrar til gode langtidseffekter kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid.
Facebookbrukerne spenner fra de passive til de aktive, fra kikkerne via selvironikerne og søppelposterne til ekshibisjonistene. Noen har imidlertid et tvangsmessig og overdrevent forhold til sosiale nettverkssider – de avhengige.
Bare rundt fire prosent av kommunepsykologenes tid brukes på tiltak rettet mot større grupper. Men over halvparten ønsker å bruke mer tid på forebygging, viser resultater fra intervjuer med hundre kommunepsykologer.
Flere får i dag uføretrygd for psykiske lidelser enn for muskel og skjelettsykdommer, viser ferske tall fra Nav. Virker myndighetenes foretrukne modell for jobbstøtte?
I nær fremtid vil samfunnet forvente at psykologer har kompetanse på forebyggende tiltak som bedrer den psykiske helsen i befolkningen som et hele – ikke bare hos enkeltindivider. Særlig gjelder dette kommunepsykologer og spesialister i samfunnspsykologi.
Helsehjelp til personer uten lovlig opphold i Norge, de såkalte «papirløse», har vært debattert mye i den siste tiden. Dessverre finnes det oppsiktsvekkende lite forskning på denne spesifikke gruppen, både nasjonalt og internasjonalt.
Barn som har stabil og alvorlig atferdsproblematikk over lang tid, kan utvikle store psykososiale vansker som vedvarer gjennom barndommen og inn i voksen alder. En fersk evaluering av behandlingsopplegget «De utrolige årene» gir håp om hjelp for mange.
Her får du en kjapp innføring i fakta om søvnvansker – om forekomst, risiko, konsekvenser og anbefalt behandling.
På grunn av demografiske endringer vil demens i årene som kommer, berøre stadig flere av oss både klinisk og privat. I kombinasjon med eldrebølgen representerer demens en stor utfordring både for velferden og folkehelsen. Her følger en hurtiginnføring i feltet.
Forebygging på kommunenivå er effektivt, viser Tore Aune i sitt doktorgradsarbeid. Tiltak rettet mot elever, lærere, foreldre og helsesøstre hjalp barn med sosial fobi til større mot og mestring.
Eksem behandles oftest med kremer og salver. Men kan det være at det vel så gjerne bør behandles psykologisk? Vil eksem i framtiden være en indikasjon for psykoterapi?
Konsekvensene av psykiske lidelser har lenge blitt systematisk undervurdert. Dette kan kanskje forklare den gjennomgående underbehandlingen. Men depresjon er like dødelig som røyking, viser folkehelseundersøkelser.
Psykiske lidelser har antakelig flere hundre risikofaktorer. Rundt halvparten av oss vil rammes i løpet av livet, og mange årsaker vil ikke kunne forebygges. Men noen risikofaktorer angår mange, og kan forebygges. Her presenteres fem av de viktigste.
Eldre smertepasienter har bedre effekt av psykologisk behandling enn av medikamenter på lengre sikt. Men få eldre blir i dag tilbudt psykologisk behandling.
I løpet av et år vil en av tre i den voksne befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst én psykisk lidelse. Cirka halvparten vil rammes i løpet av livet [1]. Angstlidelser, depressive lidelser og rusrelaterte lidelser er de vanligste.
Ny kunnskap om genetikk tilsier at vi må endre vårt syn på årsaker til psykologiske vansker. Det er ikke støtte i forskningen for å si at det finnes gener for psykiske lidelser.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)