Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Det er viktig at svakheter ved den tredje versjonen av Weschlers evnestest for barn kartlegges systematisk, slik at norske fagfolk tolker testresultatene på en forsvarlig måte. Denne studien stiller spørsmålet om normene er for strenge for ungdommer med lavt evnenivå.
Mennesker med store og sammensatte livsproblemer kan trenge intensiv oppfølging. Artikkelen beskriver et korttidsterapeutisk, integrativt gruppeprogram utviklet i Norge.
Russel Barkleys veldokumenterte program for foreldreveiledning kan gjennomføres både individuelt og i grupper. Programmet er nå prøvd ut som kurs for foreldre ved en norsk poliklinikk.
Innsatte i fengsler har høy forekomst av psykiske lidelser. Isolasjon i sikkerhetscelle er en alvorlig psykisk belastning. Hvordan forebygge bruk av dette tvangsmiddelet?
Hensikten med denne artikkelen er å gi et estimat på utbredelsen av depressive symptomer blant middelaldrende og eldre i Norge. Dessuten drøftes sammenhengen mellom alder og depresjon.
Arbeid med selvmordsnære pasienter blir av mange behandlere sett på som en betraktelig belastning. Målet med denne undersøkelsen er å beskrive hvilken påvirkning det har på psykologer, og hvilke forhold som kan være til hjelp og støtte.
Artikkelen beskriver et gruppebasert dagbehandlingstilbud for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Tilbudet besto av både analytiske, kognitive og kreative grupper. Kan et slikt program redusere behovet for reinnleggelser hos disse pasientene?
De psykiatriske ungdomsteamene er en viktig del av behandlingstilbudet til stoffmisbrukere. Men dette tilbudet har aldri blitt systematisk evaluert. Hvilke klienter benytter seg av tiltaket og hvor mange fullfører behandlingen?
Stress på arbeidsplassen kan både være en positiv stimulans og en alvorlig belastning. Er det spesielle, stabile personlighetstrekk som gjør at noen lettere opplever negativt stress i en situasjon, mens andre føler seg stimulert i samme situasjon?
Hva gjør mennesker lykkelige? Den positive psykologien forsøker å betrakte vårt fag med et nytt blikk. I en dynamisk modell for livskvalitet inngår både subjektiv velvære (hedonisme) og personlig vekst (eudaimonia). Disse to fenomenene kan reflektere to uavhengige personlighetsdimensjoner.
Personalet får konkret veiledning i sitt samspill med den demensrammede. Pasientens uttrykk tolkes som meningsfull kommunikasjon, og personens behov og kompetanse står i sentrum.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)