Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Avhengighetslidelser krever mer enn diagnosespesifikke intervensjoner. Kunnskap om kjernekomponenter er relevant i fremtidig utvikling av nye behandlingsmetoder.
Uten investering i relasjon kan kognitiv terapi reduseres til et manualisert program som treffer noen, men er uten effekt eller oppleves som belastende av andre.
På samme måte som vi raserer regnskoger, artsmangfold, jordsmonn og vår egen fremtid, raserer vårt samfunn også menneskets naturlige livsfaser.
Kvinners helse er antageligvis det største offeret for tendensen til økt psykologisering i helsevesenet.
Kan den metakognitive modellen bidra til bedre forståelse og behandling av sosial angst?
Behovene i psykisk helsevern og rus er framskrevet til 2040, men beregningene svekkes av mangelfulle data for kommunale psykiske helsetjenester, mener Jon Tomas Finnsson.
Sorg er en naturlig del av livet og det å være menneske. Når sorgen ikke går over av seg selv og livet ikke gjenopptas, kan det være behov for behandling rettet mot sorgen. To ferske fagbøker om kompleks sorg forsøker å gi svar på hvordan forstå og behandle den.
Denne boka er en viktig påminner om at jenter og kvinner med ADHD bør oppdages tidligere.
Hva om kritikken mot ISTDP ikke handler om manglende terapeutferdigheter eller svak modelletterlevelse hos den enkelte terapeut, men om mangler ved angstteorien som selve terapimodellen bygger på?
ISTDP er mer et språk enn en metode for meg. Et språk som fører meg til det ubevisste, og som hele tiden er til stede i den terapeutiske samtalen.
Ansatte i psykisk helsevern bør likestille ivaretakelse av sikkerhet med behandling. Begge deler er like viktig.
Mellomørebetennelse i tidlig barndom fører i våre dager sjelden til alvorlige fysiske komplikasjoner. Likevel kan gjentatte betennelser i sårbare faser for tilknytning og psykososial utvikling tenkes å forringe kvaliteten på det tidlige samspillet og i sjeldne tilfeller også bidra inn i et utviklingstraumatiserende forløp.
Hvordan kan psykoanalytisk behandlingsmetode være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Bevissthet om overføring og terapeutisk holdning kan fremme kontakt med og kontroll over følelser, og motvirke alliansebrudd.
Hvordan kan psykoanalytisk teori være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?
Skal barn med alvorlig irritabilitet og sinneproblematikk forstås som affektiv lidende eller atferdsforstyrrede? I dette fagessayet søker vi å redegjøre for hvem disse barna er, de to ulike måtene å klassifisere dem på og hvordan en skal forholde seg til ICD-11s nye kategorisering.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)