Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Bestemmer terapeutene selv over den terapeutiske prosessen, eller blir de i økende grad styrt av ytre forhold som for eksempel produksjonskrav?
Den medisinske modellen har gjort sitt inntog igjen. Diagnosene blir satt – ofte uten en gjensidig drøfting og refleksjon med den det gjelder.
Likeverdige offentlige tjenester er en rettesnor også for psykisk helsevern. Men hvordan skal begrepet likeverdighet tolkes og hvilke tilpasninger trengs?
Flere psykologer har gitt uttrykk for at de opplever seg i skvis mellom krav og muligheter. Dette er et viktig signal, og bør være en pådriver for å få til en nødvendig endring av fokus i spesialisthelsetjenesten.
Siden opptrappingsplanens start i 1997 har det vært skrevet planer, igangsatt arbeidsgrupper og forskningsprosjekter med tvangsreduksjon som mål. Allikevel har ikke tvangsbruken gått ned.
I Helse Bergen brukes tvang i psykisk helsevern seks ganger så ofte som i Helse Førde. De store geografiske variasjonene er en klar indikasjon på store kulturforskjeller. Norge ligger også høyt internasjonalt. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med.
Tove Gundersen (47) er ansatt som ny generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Psykologer kommer jevnlig i kontakt med pasienter som har helseproblemer av betydning for å kjøre bil. Da skal psykologen melde fra til myndighetene, selv om meldeplikten kan stå i veien for behandlingsrelasjonen. For vi kan ikke late som om pasientens atferd bak rattet ikke angår oss.
Etter å ha oppdaget at han og pasientene hadde helt ulikt syn på hva som er god hjelp, tok psykiater Trond Aarre et oppgjør med den medisinske dominansen i psykisk helsevern. Avdelingssjefen skulle gjerne hatt psykologer blant de ansatte, men klarer seg også bra uten.
«Som brukerrepresentant ved psykiatrisenteret opplever jeg å ha reell innflytelse og å bli lyttet til. Det gir mye glede. Men det krever sitt, og jeg bruker mye tid på å sette meg inn i systemet, i lover og forskrifter.»
Denne boken beskriver det såkalte Prosjekt K. Bokstaven «K» representerer god kommunikasjon, god kontakt, kontinuitet i behandlingen og nyttig kunnskap.
God ledelse, et humanistisk menneskesyn og løsningsorienterte ansatte er avgjørende for å få ned bruk av tvang, mener forskeren Reidun Norvoll, som gjerne skulle sett flere psykologer i spissen for arbeidet med å forebygge tvangsbruk.
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Gjennom brukeransatte og bruker spør bruker-metoden ønsker vi at pasienten sikres en aktiv medvirkning i utformingen av tilbudet vi gir.
Når en pasient trenger rolige omgivelser og å komme litt vekk fra medpasientene, kan en tur på hesteryggen være vel så bra som et skjermet rom på avdelingen, mener de på akuttposten ved Reinsvoll sykehus.
Etter en årrekke som psykiater og avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter har Trond Aarre endret syn. Psykisk helsevern har i altfor stor grad blitt organisert ut fra et medisinsk perspektiv, hevder han. Hans manifest i bokform anbefales for folk i feltet.
Et manifest betegner en tekst som danner grunnlaget for en ideologi gjennom å gjøre rede for prinsippene og intensjonene som ligger til grunn. Trond F. Aarre sin bok Manifest for psykisk helsevern er derimot så mangelfull at den på langt nær lever opp til sin egen tittel.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)