Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Depresjon er pekt ut som den fremste folkesykdommen for kommende generasjoner. Likevel er unge voksnes opplevelser av samtidens kulturelle idealer lite undersøkt.
Kronisk smerte er et utbredt problem i befolkningen. Å møte sine kroniske smerter på en ikke-dømmende måte og fokusere på det som skjer i øyeblikket, kan være en verdifull tilnærming
Relativt få menn får diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Artikkelen gir en kort innføring i forskningen på menn med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, mulige feilkilder tilknyttet diagnostisering av menn, og en oversikt over kjønnsspesifikke prognostiske faktorer for henholdsvis menn og kvinner.
Mange av de etterlatte beskrev besøket til Utøya som viktig, men også som en fysisk og psykisk belastning. For flere har det å se de ulike stedene med egne øyne gitt en mer helhetlig, sammenhengende forståelse av hva som skjedde.[1]
Dataspillavhengighet har fått økende oppmerksomhet fra både klinikere og forskere. Fremdeles vet en lite om hvordan dette problemet bør behandles.
I denne studien finner vi at unge med ADHD-symptomer mer enn dobbelt så ofte har opplevd belastende livshendelser som unge uten slike symptomer. Klinikere bør kartlegge traumatiske opplevelser før de setter en ADHD-diagnose
Mini Mental Status Evaluaring er blant de mest brukte screeningstester i demensutredning i Norge. Testen har imidlertid flere svakheter, noe som kan føre til at man ikke oppdager kognitiv svikt på et tidlig stadium. I artikkelen presenteres Test Your Memory som et mulig alternativ til etablerte screeningtester.
Voldserfaringer i oppveksten øker risiko for voldserfaringer som voksen. Hvilken betydning har en voldsutsatt oppvekst for konsekvenser av partnervoldsutsatthet?
Forskning på oppmerksomt nærvær tyder på at det kan ha god effekt i behandling av rusmisbruk. Feltet er imidlertid ungt, og studiene oppfylte sjelden strenge metodiske krav.
Helse og sykdom gjenspeiler seg i krysskulturell kommunikasjon. Det blir som å se i et speil – gjennom å oppdage «de andre» blir vi oppmerksomme på nye sider ved oss selv.
Artikkelen analyserer innvandreres opplevelser av krenkelser, med somaliere som eksempel. Somaliere kommer dårlig ut på levekårsstatistikken og blir stigmatisert, blant annet gjennom et ensidig bilde i media.
Som psykolog kan man ikke vente med å hjelpe flyktninger til rammebetingelsene er på plass. Man kan heller ikke behandle uten å ta del i rammearbeidet. Tverretatlig samarbeid og samfunnsmessige og politiske forhold kan ikke holdes atskilt fra det terapeutiske arbeidet.
I møte med traumatiserte flyktninger blir terapeuten stilt overfor erfaringer som en knapt tror er mulig, og som det tradisjonelt har stått lite om i psykologisk faglitteratur. Samtidig er dette arbeidet langt mindre eksotisk og fremmedartet enn mange tenker.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)