Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring er utfordrende for både pasienter, psykologer og andre helsearbeidere. Hvordan kan vi forstå disse lidelsene?

Barn og unge med lavt evnenivå er i høy risiko for å utvikle psykiske vansker. Det er for lite kunnskap i helsetjenesten om vanskene til denne gruppen.

Metakognitiv terapi er en ny og lovende tilnærming innenfor gruppen av kognitive terapiformer. Den er anbefalt som en førstehånds behandlingsmetode for generalisert angstlidelse.

Kunnskap om klinisk symptomutforming og kunnskap om kognitive dysfunksjoner ved posttraumatisk stressforstyrrelse kan bidra til bedre differensiert forståelse og behandling av tilstanden.

I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?

Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.

Det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektivt for alvorlig depresjon. Behandlingen ser ut til å svekke nevropsykologisk funksjon i frontal og temporallappene, herunder hukommelse, og denne svekkelsen synes knyttet til atferdsendringer som fagfeltet har oppfattet som terapeutisk respons. Dette aktualiserer spørsmålet om ikke ECT er i strid med det første budet i den hippokratiske eden – om først og fremst å ikke gjøre skade.

Mange personer med schizofreni ønsker å jobbe, og er i stand til det, men får ikke sjansen. Gitt muligheten til jobb opplever mange at de får et mer normalt liv, med økt livskvalitet, færre symptomer og bedre sosial fungering.

Fagfeltet klinisk helsepsykologi gir muligheter for å styrke behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. Denne artikkelen er en programerklæring for videreutvikling av klinisk helsepsykologi i Norge.