Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Enslige mindreårige er den gruppen flyktninger som økte mest i fjor. På tross av dette vet vi lite om hvilke psykiske plager de har og hva slags hjelp de trenger.
Kronisk bruk av cannabis svekker utvilsomt kognitive funksjoner, spesielt hukommelse og eksekutive funksjoner. I arbeid i ruspoliklinikk gjennom en tiårsperiode har vi observert at cannabis er det rusmiddelet som pasienter, og da særlig ungdom, sist er villig til å slutte med.
Barn av rusmisbrukere har høyere risiko for utvikling av psykiske helseproblemer. De blir oftere «vanskelige» skolebarn, mistilpassede ungdommer og psykisk syke voksne. Samtidig har denne gruppen – spesielt de mest utsatte, yngste barna – manglet et koordinert og faglig godt tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten.
Stadig flere barn og unge lider av fedme. Fedme har store psykososiale konsekvenser, og psykologer vil oftere møte barn og unge med et alvorlig vektproblem.
Menneskerettighetene angår helsepersonell i psykisk helsevern. Derfor trenger vi opplæring i menneskerettigheter. Selv om forståelse og tolkning av menneskerettighetene i utgangspunktet er et juridisk anliggende, mener vi at også andre kunnskapsfelt kan kaste lys over feltet.
Mange norske psykologer er ikke fortrolige med å tenke på bipolar lidelse som aktuelt hos barn; andre er direkte negative til at det bør og kan diagnostiseres. Opplevelsene til barn og foreldre som lever på en følelsesmessig berg-og-dal-bane, utfordrer oss til å bli kjent med og delta i internasjonal fagdebatt og forskning på problematikken.
Mange av risikofaktorene for Alzheimers sykdom og vaskulær demens er de samme. «Normal» aldring fører også med seg kognitiv svikt. Mellom patologisk utvikling og det «normale» benyttes gjerne termen mild kognitiv svikt.
Artikkelen beskriver noen sentrale forskningsprosjekter i Norge der funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI) blir brukt, med vekt på nevropsykologiske undersøkelser av kognitiv funksjon ved schizofreni og dysleksi.
Traumatisk hodeskade kan gi vedvarende endringer av kognitiv, psykisk og atferdsmessig funksjon. Nevropsykologisk undersøkelse utgjør et viktig bidrag ved diagnostisk funksjonskartlegging og planlegging av rehabiliteringstiltak.
Mobbing i arbeidslivet har ofte store konsekvenser for dem som rammes. I denne artikkelen gis en oversikt over viktige forskningsresultater på dets natur, prevalens, årsaker og konsekvenser.
NCL-sykdommene er arvelige, progredierende lidelser som det i dag ikke finnes helbredende behandling for. Psykologisk behandling har betydning for symptomlindring og for bedring av livskvalitet.
Løsningsfokusert terapi har blitt kritisert for ikke å legge vekt på den terapeutiske alliansen. Artikkelen oppsummerer funn omkring virksomme faktorer i terapi, og drøfter løsningsfokusert terapi i lys av dette.
ACT er en såkalt tredje generasjons atferdsorientert psykoterapi. Den vektlegger psykologiske fenomeners kontekst og funksjoner, normale verbale prosesser som årsak til patologi, og betydningen av oppmerksom tilstedeværelse.
Ved systematisert erfaringsbasert læring i form av åtferdseksperiment dreg terapeutar handling aktivt inn i behandlinga. Vi viser at vi bryr oss om kva pasienten gjer, og vi er med for å observere og vegleie.
Kognitiv terapi ved komplisert sorg retter seg ikke bare mot symptomer som angst og depresjon. Den etterlatte hjelpes med å bygge opp et hensiktsmessig indre forhold til den avdøde og etablere ny mening med livet.
Mange barn får omfattende omsorgsoppgaver fordi andre i familien er avhengig av deres hjelp og støtte. Konsekvensene for barnet kan både være positive og negative.
Forsinket søvnfasesyndrom er en av de mest utbredte søvnforstyrrelsene blant barn, ungdom og yngre voksne. Artikkelen drøfter diagnostikk, årsaksforhold og behandling.
Har moderne traumeterapeutiske metoder noe å tilby den store gruppen av mennesker som sliter med posttraumatisk stresslidelse, og har noen av metodene spesielle fortrinn? Her presenteres et utvalg av de viktigste, klinisk nyttige terapistudiene.
Ettersom oppmerksomheten på omfanget av pengespillproblemer har økt, har det vært en sterk utvikling av hjelpetilbudet. Stadig flere søker behandling. Artikkelen belyser hva vi i dag vet om dette problemet.
Målinger av hjerteratevariabilitet har gitt ny kunnskap om betydningen av det autonome nervesystemet. Det har vært en voldsom økning i interesse for dette fenomenet. Det er i ferd med å bli en viktig parameter ved studier av normaltilstander, somatiske lidelser, affektive lidelser og angstlidelser.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)