Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Strukturerte vurderinger øker treffsikkerheten i kliniske avgjørelser. HoNOS er et enkelt verktøy som kan bidra til kvalitetssikring i daglig klinisk drift, men implementeringen innebærer et organisatorisk endringsarbeid som krever god planlegging og aktiv støtte fra ledelsen.
Denne boka er en viktig påminner om at jenter og kvinner med ADHD bør oppdages tidligere.
Hva om kritikken mot ISTDP ikke handler om manglende terapeutferdigheter eller svak modelletterlevelse hos den enkelte terapeut, men om mangler ved angstteorien som selve terapimodellen bygger på?
Ansatte i psykisk helsevern bør likestille ivaretakelse av sikkerhet med behandling. Begge deler er like viktig.
Hvordan kan psykoanalytisk behandlingsmetode være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Bevissthet om overføring og terapeutisk holdning kan fremme kontakt med og kontroll over følelser, og motvirke alliansebrudd.
Hvordan kan psykoanalytisk teori være til nytte i arbeidet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?
Skal barn med alvorlig irritabilitet og sinneproblematikk forstås som affektiv lidende eller atferdsforstyrrede? I dette fagessayet søker vi å redegjøre for hvem disse barna er, de to ulike måtene å klassifisere dem på og hvordan en skal forholde seg til ICD-11s nye kategorisering.
Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å påstå at MDMA-assistert psykoterapi for PTSD har vesentlig bedre effekt enn eksisterende psykologisk behandling. Til det er dataene for sparsomme.
Kommunenes ansvar for å tilby kunnskapsbasert psykisk helsehjelp med lav terskel, taler for et transdiagnostisk perspektiv i møtet med psykiske helseproblemer.
Min kamp for å håndtere store relasjonstraumer har blitt medisinert, diagnostisert og møtt med tvangsbehandling. Vendepunktet kom da jeg ble tilbudt medisinfri behandling.
Faseorientert traumebehandling representerer den rådende diskurs for arbeid med traumer og krenkelser i offentlig psykisk helsevern i Norge i dag. Dette essayet er et forsøk på å åpne opp feltet: Gjennom bidrag fra empirisk forskning, psykoanalyse og skjønnlitteratur argumenteres det for en forsiktig behandlingsoptimisme og åpenhet for det ordløse og uvisse. Kanskje finnes det ikke alltid ord som kan beskrive visse grusomme erfaringer på et tilfredsstillende og etisk vis?
Sosionomen er ikke psykologens primære samarbeidspartner når det gjelder gjelds- og økonomirådgivning.
De som kritiserer de medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern, unnlater å drøfte pasientenes opplevelser. Det er mildt sagt forbausende.
– Spørsmål om privatøkonomi bør ikke være tabu i terapirommet. Det kan undergrave terapien.
Depresjonsbehandling er ikke nok for folk som strever med komplisert sorg, mener artikkelforfatterne av fjorårets beste vitenskapelige artikkel i Psykologtidsskriftet.
Lovisenbergmodellen for systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra pasientene kan gi bedre behandling, bedre organisering av tjenestene og økt brukermedvirkning.
Symptomer på depresjon i barne- og ungdomsårene øker sårbarheten for senere utvikling av depresjon.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)