Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Depressive lidelser er forbundet med nedsatt eksekutiv fungering. Likevel stiller mange behandlingstilnærminger krav til nettopp slik fungering.
Sindre Kvithyld Aasli beskriver hvordan terapeuten kan bruke tilknytningsbåndet mellom partnerne som ressurs i behandling av tilknytningssår.
Reidar Stiegler og Anne Hilde Vassbø Hagen presenterer det empiriske grunnlaget for EFT og sentrale EFT-intervensjoner.
Per-Einar Binder understreker at målet er å hjelpe pasienten til å være til stede i eget liv med nysgjerrighet, ydmykhet og ærefrykt, og å forholde seg konstruktivt til livets muligheter og begrensninger.
Jon Vøllestad et al. presenterer Unified Protocol, der målet er å fremme ferdigheter i emosjonsregulering.
Filip Myhre og Roger Hansen beskriver hvordan synlige kroppslige markører hos pasienten gir terapeuten sentral informasjon i terapeutisk prosess og valg av intervensjoner.
Med kasuset Nadine viser Marit Råbu og Karsten Hytten at endring kan oppstå når pasienten gjør nye relasjonelle erfaringer både utenfor og i selve terapirommet.
Thorvald Andersen og Asle Elen fremhever at konteksten der tankene og følelsene utspilles er en vesentlig analytisk faktor i det terapeutiske arbeidet.
Henrik Nordahl et al. viser hvordan kognitivt oppmerksomhetssyndom (KOS) bidrar til kasuset Nadines plager og vansker.
Det sentrale er at pasienten lærer å bruke KAT-teknikkene på egen hånd – som «hjelp-til-selvhjelp», fremhever Marit Grande og Jan Ivar Røssberg.
Å forstå både anoreksien og det syke barnet er en krevende oppgave også for psykologer.
Velkommen til en bok som viser hvordan emosjonsfokusert terapi kan tilpasses et stadig mer transdiagnostisk terapilandskap.
Det er en psykologisk myte at livet må oppleves meningsfullt for å være verdt å leve. Terapeuter må også kunne hjelpe pasienter til å akseptere livets meningsløshet.
To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.
Vil vi øke produktiviteten i klinikken, kan mer behandling gis av helsepersonell med lavere utdanning og lønn enn psykologer
Fra 70-tallet har psykologene i rusfeltet brøytet plass til psykologfaglige perspektiver i rus- og avhengighetslidelser. Vi skildrer fagutviklingen igjennom et halvt århundre.
Vi gjennomgår psykologers arbeidsmåter, som har beveget seg fra en sakte ekspansjon til en eksplosjonsartet utvikling av metoder.
Hva legger psykologer i evidensbasert praksis? Hva har profesjonsutøverne ment om forholdet mellom forskning og praksis? Redaksjonen oppsummerer hvordan temaene har vært dekket i spaltene gjennom 50 år.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)