Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
I Asker og Bærum har ei handfull helsearbeidarar nekta å lukka augo for at pasientar òg er foreldre. No vil dei at også andre skal bry seg.
Ved systematisert erfaringsbasert læring i form av åtferdseksperiment dreg terapeutar handling aktivt inn i behandlinga. Vi viser at vi bryr oss om kva pasienten gjer, og vi er med for å observere og vegleie.
Behandling i kollektiv skjer over lang tid. Helseforetakene krever kvalitet og effektivitet. Fire brukerundersøkelser viser at kollektivene forsvarer sin plass i tiltakskjeden.
Barnas time er et tilbud for barn som har far eller mor innlagt i akutt psykisk helsevern. Her får de snakke med behandlerne og motta informasjon, og de får luftet sine opplevelser, tanker og følelser.
Helse og sykdom gjenspeiler seg i krysskulturell kommunikasjon. Det blir som å se i et speil – gjennom å oppdage «de andre» blir vi oppmerksomme på nye sider ved oss selv.
Artikkelen analyserer innvandreres opplevelser av krenkelser, med somaliere som eksempel. Somaliere kommer dårlig ut på levekårsstatistikken og blir stigmatisert, blant annet gjennom et ensidig bilde i media.
Som psykolog kan man ikke vente med å hjelpe flyktninger til rammebetingelsene er på plass. Man kan heller ikke behandle uten å ta del i rammearbeidet. Tverretatlig samarbeid og samfunnsmessige og politiske forhold kan ikke holdes atskilt fra det terapeutiske arbeidet.
I møte med traumatiserte flyktninger blir terapeuten stilt overfor erfaringer som en knapt tror er mulig, og som det tradisjonelt har stått lite om i psykologisk faglitteratur. Samtidig er dette arbeidet langt mindre eksotisk og fremmedartet enn mange tenker.
Eksponeringsbaserte tilnærminger har den beste dokumentasjonen i traumebehandling. Men i noen tilfeller er eksponering ikke tilrådelig. Hvilke kriterier bør gjelde for å hjelpe pasienter til å konfrontere traumer?
Retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser fremmer kompetanse, men er ikke tilstrekkelig kjent. Samarbeidsrelasjoner oppleves dårligere i behandling av spiseforstyrrelser enn i annen pasientbehandling.
Ei ung jente har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra far. Hun klandrer mor for det som har skjedd og avviser henne. Hvordan kan terapeuten legge til rette for dialog mellom mor og datter?
To foregangspersoner innenfor moderne psykoterapi. Begge har utviklet evidenbaserte terapiformer: emosjonsfokusert terapi for depresjon og kognitiv terapi for tvangslidelser. Begge er sentrale i debatten om kunnskapsbasert psykologisk praksis – og de er uenige på viktige punkter.
Elever som på grunn av lav selvtillit har særlig risiko for depresjon og sosial isolasjon, har nytte av et forebyggende kurs tilrettelagt for skolen.
Psykiske lidelser er ofte forbundet med lav selvaktelse. Arbeid med pasientens selvopplevelse er viktig i psykologisk behandling. Derfor har kunnskap om selvaktelse stor klinisk relevans.
Pasienten skal her og nå kunne oppleve terapeuten som et tilgjengelig medsubjekt. Men hvordan skal vi forstå forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid i relasjonell psykoanalyse?
I de senere år har vi vært vitne til en rekke endringer i tenkningen omkring selvet og subjektiviteten, også innenfor psykologisk teori. Hvilke konsekvenser har dette for klinisk virksomhet?
Torkil Berge (49) sier alltid ja til å formidle psykologi, bortsett fra når han sier nei – til stor fortvilelse for journalister som vet de går glipp av en god formulering.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)