5. desember 2013

Synssansen får påfallende lite oppmerksomhet i rehabiliteringen etter ervervet hjerneskade. Hvordan kan psykologer bidra til at pasienter med synsendringer får en best mulig vurdering og oppfølging?

5. oktober 2013

Psykodynamisk foreldrearbeid øker foreldrenes mentaliseringsevne og gjør barnets fremtoning til et forståelig språk.

6. august 2013

Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.

6. november 2012

Ved å fokusere på de fysiske så vel som de psykologiske manifestasjonene av den traumatiske forstyrrelsen kan en mer integrert heling bli mulig.

5. oktober 2012

Med uro for å virke høystemt: Rodins skulptur Tenkeren er et perfekt kunstverk. Tanke, følelse og kropp smelter sammen i ett stanset øyeblikk.

5. august 2012

Vi gir her en idéhistorisk påminnelse om den kritiske tekningens sentrale plass helt tilbake til den vitenskapelige revolusjonen og fram til i dag. Den kritiske holdningen er fundamental for all vitenskap. «Kritisk psykologi» bør derfor være en tautologi.

5. juni 2012

Tilbakevendende depresjon er et betydelig helseproblem. Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en relativt ny behandlingstilnærming utviklet spesifikt for tilbakevendende depresjon. Terapiformen viser lovende resultater.

8. mai 2012

Per Inge Bjørlo bruker oppveksten som følelsesmessig råmateriale for sin ekspressive kunst. Kunstnerskapet er en intens undersøkelse av den menneskelige tilstanden.

5. juli 2011

Antony Gormley er en av vår tids absolutt mest betydningsfulle, utfordrende og suksessfulle kunstnere. Siden 1980 er skulpturene i hovedsak laget med utgangspunkt i hans egen kropp. Slik materialiserer han kreative ideer om å fornye det kunstneriske uttrykket, om ytre og indre rom, om kropp og sinn, og møter med andre og seg selv.

5. mai 2011

Den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen om kulturelt kaos, intimitet og spiseforstyrrelser.

5. oktober 2010

Arild Nyquist har skrevet følsomme og presise portretter av seg selv som ung mann uten mat, men med sprit og piller. Verden er fæl, og han sulter seg for å hamle opp med den. Stundom føler han at han vinner, mens han andre ganger blir fange av sin strategi. Hans enkle og erfaringsnære språk åpner for bedre forståelse av selvsulten og rusen som eksistensiell kamp.

5. mars 2010

I sine fysisk konfronterende filmer vektlegger regissøren David Cronenberg kroppens eksistensielle karakter. Han kroppsliggjør vårt indre og inderliggjør våre kropper. Og det store repeterende mønsteret er døden og dens forstadier i form av alder og forfall.

5. september 2009

Kronisk utmattelsessyndrom/ME innebærer ekstrem og til tider invalidiserende tretthet. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

7. januar 2009

Children marked by the Second World War were often silent about painful experiences. Three cases illustrate how silence/the reticence came about and what lack of communication meant to the person. Transitions from silence to speech are analysed using a dialogical perspective on intersubjectivity.

1. november 2008

Det er mange veier til smerten. Én vei er barnets erfaringer med det plagsomme nærværet, i form av traumet. En annen vei er fraværet av den gode tilknytningen. Sveriges store poet Gunnar Ekelöf satte ord på mangelen som et psykologisk og eksistensielt grunnvilkår.

1. mars 2008

De fleste mennesker – også lederteam – bruker lenger tid på å leve med beslutninger enn på å ta dem. Denne artikkelen presenterer synspunkter på kognitive prosesser som leder fram mot beslutninger i lederteam, og hvordan man kan leve med dem. Refleksjonsevne beskrives som en pragmatisk form for tenkning, som har forskjellige konsekvenser på individnivå og gruppenivå.

11. februar 2008

En utfordring i terapi med mennesker med utviklingshemning er deres kognitive begrensninger. Men det nære, oppmerksomme samværet, og et felleskap basert på forståelse og aksept, krever ikke intellektuelle ressurser.

1. juni 2006

The purpose of this article is to discuss the educational, therapeutic, ethical and scientific context within which aversive and restricted procedures should be used and evaluated if indeed they are employed.