Selvportrettet er mer enn en kunstsjanger. Det er en erkjennelsesform. Kunstneren avbilder seg selv og sin kropp, men også tidsåndens forståelser av selvet.

Vi gir her en idéhistorisk påminnelse om den kritiske tekningens sentrale plass helt tilbake til den vitenskapelige revolusjonen og fram til i dag. Den kritiske holdningen er fundamental for all vitenskap. «Kritisk psykologi» bør derfor være en tautologi.

Antony Gormley er en av vår tids absolutt mest betydningsfulle, utfordrende og suksessfulle kunstnere. Siden 1980 er skulpturene i hovedsak laget med utgangspunkt i hans egen kropp. Slik materialiserer han kreative ideer om å fornye det kunstneriske uttrykket, om ytre og indre rom, om kropp og sinn, og møter med andre og seg selv.

I sine fysisk konfronterende filmer vektlegger regissøren David Cronenberg kroppens eksistensielle karakter. Han kroppsliggjør vårt indre og inderliggjør våre kropper. Og det store repeterende mønsteret er døden og dens forstadier i form av alder og forfall.

Keiserinne og dronning Elisabeth ble kalt Europas vakreste kvinne. Sisi anstrengte sin magre kropp i den epoken da anorexia nervosa ble definert som en patologisk livsytring. Hun endret anoreksiens fenomenologi til i økende grad å handle om skjønnhetskult og ornamentikk.

Å forstå depriverte barns umodne lek som regresjon og som kommunikasjon kan åpne for nye muligheter i terapi med barn. Betydningen av å møte en regressiv tilstand, i stedet for å tolke den, illustreres gjennom utdrag fra en terapi.