Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Utfordringen er å akseptere nye måter å leve og uttrykke kjønn på, som psykiatrien og psykoanalysen tradisjonelt har sykeliggjort og søkt å endre.
Som psykologer bør vi lytte med nysgjerrighet når unges erfaringer utfordrer våre oppfatninger av hva det vil si å være mann og kvinne.
Siri Erika Gullestad har tatt ordet i debatten om kjønnsinkongruens med en overraskende unyansert psykoanalytisk stemme.
Behandling av kjønnsinkongruens forutsetter en annen kunnskap enn den Siri Gullestad fremviser, mener jusprofessor.
Høg forekomst av komorbiditet hos unge som søker kroppsjusterande behandling, gjer at vi må undersøke om kjønnsinkongruens kan vere respons på underliggande problem.
Det er på tide å utvide det psykologiske perspektivet i debatten om kjønnsinkongruens.
Vi er bekymret for at påstander om filmen «Alle barn har rett til en trygg barndom» kan føre til at vi blir redde for å snakke med barn om vold og overgrep.
Helsemyndighetene har forsømt sin oppgave når det gjelder å bygge ut tilbud i form av regionale kompetansesentre med tilstrekkelig faglig kompetanse for personer med kjønnsinkongruens.
Psykologer kan både anerkjenne og utforske unges kjønnsopplevelse. Det er ingen motsetning mellom de to prosessene.
Som psykologer bør vi unngå å automatisk slå ring rundt egen profesjon når det rettes kritisk søkelys mot oss.
Noe av det viktigste for en helsearbeider er å unngå et forenklet kulturelt og religiøst perspektiv.
Det er betenkelig at dagens psykologi ser ut til miste forståelsen av aggresjonens vesen. Arbeidet med å oppdage, uttrykke og ta ansvar for aggresjonen er sentralt i enhver terapi.
Forståelsen av kjønnsinkongruens bør bevege seg i en ressurs- fremfor patologiorientert retning.
Det er et stigma knyttet til det å være homofil som noen heterofile menn ønsker å unngå.
Helsedirektoratet må utrede de medisinske konsekvensene av de nye diagnosene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) før de desentraliserer behandling av transpersoner.
Ønsker jeg en «omkamp om libidoteorien», spør Sigmund Karterud. Svaret er nei.
Freud advarte mot kulturer som slutter å bruke begreper som beskriver de destruktive, narsissistiske og irrasjonelle kreftene i menneskesinnet.
Noen begreper tilhører en meningsdimensjon og er avhengige av vår subjektivitet for å være virksomme.
Libidoteorien har en enestående plass i psykoanalysens historie. Den vekker fortsatt følelser.
Mitt anliggende er en teori som omfatter både relasjonsbehov og seksualitet som grunnleggende krefter i menneskelivet.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)