Fritt behandlingsvalg: – Mer åpne enn Ap og går lenger enn Høyre

– Tradisjonelt er Ap veldig systemtro, mens vi er mer åpne for å se på nye muligheter, sier Hoksrud.

Mer konkret nevner han fritt behandlingsvalg, en sak hvor han sier FrP også skiller seg fra Høyre ved at de vil ha fritt behandlingsvalg i flere av helsetjenestene.

I programmet til FrP, under overskriften «Psykisk helse», står det at partiet vil likebehandle offentlige, ideelle og private tjenestetilbydere.

– En del steder sliter man med å komme inn til psykolog, og da må man kanskje betale for å komme til privat, sier Hoksrud.

– Fritt behandlingsvalg vil bidra til å løse dette.

Pose og sekk

Hoksrud sier FrP generelt er opptatt av tidlig innsats for å forebygge psykisk uhelse:

– Det er bekymringsfullt å se alle de unge som sliter. Mange er på full fart ut av arbeidslivet og blir uføre. Vi må være villige til å investere mer penger i helse for å redusere utgiftene fra uførhet. Psykisk helse er åpenbart et område hvor tidlig handling vil spare samfunnet og den enkelte mye på sikt.

– Betyr det at dere i større grad vil prioritere forebyggende over klinisk arbeid?

– Vi er nødt til å gjøre begge deler, svarer Hoksrud.

– Vi er veldig tydelige på at vi blant annet må øke antall døgnplasser i psykiatrien. Der har vi stått ganske alene. Det har vært en liten økning i det siste, men det er ingenting sammenliknet med halveringen de siste årene.

Hoksrud viser til en rapport fra de regionale helseforetakene, hvor det står at det var en relativ halvering av antall døgnplasser i psykisk helsevern for voksne fra omtrent 120 plasser per 100 000 innbyggere i 2002 til 60 per 100 000 i 2021, befolkningsvekst tatt i betraktning. Den absolutte forskjellen var en nedgang fra 5439 plasser til 3288, altså 2151 færre plasser.

FrP satt i regjering fra 2013 til 2020. I denne perioden var det en nedgang i døgnplasser for voksne fra 3857 til 3292, det vil si 565 færre plasser. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 3296 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne i 2023 (Helsedirektoratet, 2024).

Å øke antall døgnplasser i psykiatrien må ikke gå ut over tidlig innsats, sier Hoksrud.

– Vi trenger lavterskeltilbud helt ned i kommunen.

– Kan du gi et eksempel på et forebyggende tiltak som dere vil innføre?

– Av og til er det vanskelig å være spesifikk. Tiltak fungerer forskjellig i forskjellige kommuner avhengig av folk. Vi vil legge til rette for å gjøre det man lokalt mener funker.

– Forrige gang vi var i regjering, fikk vi til en ordning hvor alle kommunene skulle ha en psykolog, legger Hoksrud til.

– Jeg tror det er et viktig tilbud å styrke.

Krav til psykolog i kommunen ble lovfestet 1. januar 2020. FrP gikk ut av regjering med Høyre noen uker senere, 24. januar 2020.

Prioritering, egnethetsprøve og offentlig spesialisering: – Vanskelig og usikker

– Apropos prioritering i psykisk helsevern: Hvor står FrP i debatten om at pasienter med alvorlige psykiske lidelser må prioriteres i større grad over andre pasienter?

– Det er kjempevanskelig. Alle har krav på god helsehjelp, svarer Hoksrud.

Han trekker igjen frem verdien av tidlig, forebyggende behandling.

I tillegg må man spørre om man er villig til å bruke noe mer penger, sier Hoksrud, og legger til at man må utdanne flere psykologer.

– Apropos utdanning, hva er stillingen deres til egnethetsprøve for å autorisere psykologer utdannet i utlandet?

– Jeg er ikke så inni den saken og synes igjen det er vanskelig. Vi ønsker å utdanne flere psykologer i Norge, definitivt. Jeg har ikke lyst til å avvise at man kan tilby en egnethetsprøve, men man må gjøre det på en god måte.

Psykologtidsskriftet var først ute med å skrive om Helsedirektoratets oppdrag om å tilrettelegge for egnethetsprøve som alternativ til veiledet prøveperiode – et alternativ som profesjonsutdanningene i Norge har advart vil sette pasienter i fare (Oxman, 2025).

– Og apropos oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet: Hvordan stiller FrP seg til offentlig spesialisering av psykologer?

– Jeg er usikker. Jeg har ikke opplevd at det har vært en veldig stor diskusjon eller sterke meninger rundt dette. Det handler om en utredning, og kunnskap er jo greit. Vi må se hva som kommer frem.

Skard: – Vanskeligere å forutse hva FrP vil gjøre

Når Psykologtidsskriftet kontakter Skard for å spørre om forskjellene mellom FrP og Ap, trekker også han frem fritt behandlingsvalg:

– FrP har en klar ideologisk formening om at private tilbydere burde spille en mye større rolle i helsetjenesten. Ap er opptatt av en felles helsetjeneste, men er pragmatiske og tillater private tilbydere, da særlig ideelle.

Skard legger til at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har vært mer åpen for private tilbydere enn sin forgjenger Ingvild Kjerkol, også hun fra Ap.

– Høyre har det samme ideologiske islettet som FrP når det gjelder at de vil ha en større andel private tilbydere, men Høyre vil i stor grad videreføre dagens strukturer, sier Skard.

– Som jeg poengterer i innlegget mitt: Både Ap og Høyre er veldig tradisjonelle styringspartier. De er opptatt av en ansvarlig pengebruk og kostnadskontroll på helsefeltet. Hører du på valgkampdebattene nå, hører du både Ap og Høyre tidvis prøver å ta FrP på at de lover både skatteletter og mer velferd, og spør hvor pengene skal komme fra.

Skard understreker at Psykologforeningen er partipolitisk uavhengig, og sier foreningen ikke tar stilling til fritt behandlingsvalg. Men:

– Forrige gang det ble innført og avviklet, leverte vi høringssvar. Da sa vi det var for uklare krav til private tilbydere, som førte til kvalitetsforskjeller i behandling. Vi har påpekt det samme til borgerlig side i dette stortingsvalget.

Skard sier partiprogrammer typisk er vage, men at foreningen ikke har den samme erfaringen med hvordan FrP operasjonaliserer programmet sitt, som med Ap og Høyre.

– Det gjør det utfordrende å forutse hvordan de eventuelt vil håndtere å ha helseministeren, sier han, men legger til:

– Forrige gang FrP satt i regjering, var det førstereisen deres. Det kan godt hende de nå ønsker og har bedre forutsetninger for å få til endringer.

– Er det forskjell på kommunikasjonen som Psykologforeningen har hatt med FrP, versus Ap og Høyre?

– Vi spiller inn til alles partiprogrammer og har dialog med alle partiene i forskjellige arenaer. Men vi har opplevd en større interesse fra Ap og Høyre enn fra FrP. Kommunikasjonen med FrP har vært mer på vårt initiativ.

Ministerposten

Sosial- og helsedepartementet ble opprettet i 1993 og hadde fem ministre: tre fra Ap og én hver fra Høyre og Senterpartiet.

Sosial- og helsedepartementet ble lagt ned i 2002 og erstattet av to nye departement: Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Helsedepartementet fikk kun én minister – Dagfinn Høybråten (KrF) – før det ble lagt ned i 2004 og erstattet av Helse- og omsorgsdepartementet.

Alle helse- og omsorgsministrene har vært fra Ap eller Høyre.

Med andre ord har Ap og Høyre dominert departementene med ansvar for psykisk helsevern.

FrP hadde dog monopol på eldre- og folkehelseministeren fra posisjonen ble etablert under Helse- og omsorgsdepartementet i 2019, til partiet gikk ut av regjering i 2020 og stillingen ble nedlagt.

På spørsmål om FrP vil ha helse- og omsorgsministeren, og om han ville takket ja til stillingen, ler Hoksrud og gir det han selv kaller et «politikersvar»:

– Ting som eventuelt vil komme i regjeringsforhandlinger, har ikke jeg noen formening om. Først skal vi fullføre valgkampen.