Kan takke barnevakt for prisvinnende artikkel
Matt Oxman
- Matt Oxman
Journalist
Fortellingen bak årets vinner av Bjørn Christiansens minnepris er en kjærlighetshistorie.
Psykologforeningen ved president Håkon Kongsrud Skard delte ut Bjørn Christiansens minnepris for 2025 på Pressens hus onsdag 17. september.
Prisen deles ut årlig til en vitenskapelig artikkel publisert i Psykologtidsskriftet. Vinneren velges av tidsskriftets redaksjonsråd.
På utdelingen holdt Anette Clausen fra Psykologforeningen minneprisforedrag, eller det hun selv beskrev som en «engasjert kommentar». Clausen sa forfatterne hadde truffet blink med studien, både tematisk og metodisk.
Idéen til studien kom en kveld i mars 2022 på et fransk brasseri i Oslo sentrum, noen hundre meter unna Pressens hus. Ved bordet satt ekteparet Julie Ruud Ulset og Vidar Ulset, som hadde fått barnepass for deres tre barn.
Vidar sier det kan ha vært farmor – «la oss håpe» – mens Julie sier hun er ganske sikker på at det var mormor.
Samtalen gikk til Julies spesialistoppgave i samfunnspsykologi. På den tiden jobbet hun som psykolog i PP-tjenesten i Indre Østfold kommune. Vidar hadde tidligere vært kommunepsykolog.
– Jeg hadde lyst til å skrive noe med litt slagkraft, sier Julie.
– Vi snakket om at det hadde kommet påbud om psykolog i kommunen, men at det ikke fantes noe normtall, og det var uklart hvor god dekningen var, sier Vidar.
Løsningen de kom frem til, var å sammenlikne psykologdekningen med dekningen for annet lovpålagt helsepersonell.
– Vi ble gira på idéen og satt hele kvelden og drodlet, sier Vidar videre og legger til:
– Vi drakk ganske mye vin.
Selverfart
Julie sier idéen til studien ble utløst av både glede og frustrasjon:
– Kristiansund hadde relativt god dekning av psykologer, men man får aldri gjort nok.
Vidar forteller om å være nyutdannet og den eneste psykologen ansatt i kommunehelsetjenesten til en kommune med mer enn 24 000 innbyggere.
– Selv om jeg hadde flinke fagfolk rundt meg, så følte jeg meg ganske alene som psykolog, sier han.
– Det var litt kaotisk. Man får raskt mye ansvar. Det var en stor bredde av saker og mye kompleksitet. Man får alvorlige saker i fanget, selv om man tenker at man skal jobbe forebyggende.
Han sier erfaringen fikk ham til å spørre hva man egentlig får gjort for folkehelsen som en ung og fersk psykolog, hvis man bare er én.
Dårlig dekning
Innen Julie skulle skrive spesialistoppgaven, hadde Vidar fullført doktor- og postdoktorgrad ved Universitetet i Oslo.
Doktorgraden så på sammenhenger mellom utetid i barnehagen og kognitiv utvikling, mens postdoktorgraden så på geografiske forskjeller i psykisk helse og bruk av natur.
Som postdoktorstipendiat ved forskningssenteret PROMENTA møtte han Michal Kozák, en slovakisk sosiolog med kompetanse i statistikk.
Ekteparet Ulset fikk Kozák med på studien av psykologdekning i kommunene.
Trioen sammenliknet dekning av psykologer med dekning av fysioterapeuter, helsesykepleiere og leger i 2021.
I tillegg så de på sammenhenger mellom psykologdekning og andre faktorer: kommunens økonomi og sentralitet, samt andel innbyggere med lav inntekt og psykiske lidelser.
Konklusjonen deres var at dekningen av psykologer var lav sammenliknet med de andre profesjonene.
Psykologdekningen var spesielt lav i mindre sentrale kommuner og kommuner med lavere inntekter og høyere forekomst av psykiske lidelser.
Studien var basert på tall fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB).
Siden studien har SSB publisert tall på psykologer i kommunen tilbake til 2015, påpeker Vidar.
Han sier det hadde vært interessant å se på utviklingen i psykologdekning over tid.
– Og så mangler det data om ubesatte stillinger. Man kan jo spørre seg om det er betingelser og rekruttering som fører til ulik fordeling, legger han til.
Juryens begrunnelse
Det er lovpålagt at alle kommuner skal ha psykolog. Det er mangel på psykologer i kommunene, og mange steder har psykologene krevende og atskillige oppgaver. Samtidig må oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i økende grad flyttes ned til førstelinjetjenesten.
Artikkelen utgjør et betydningsfullt faglig bidrag og gjengir status på dagens faktiske situasjon i Norge når det gjelder dekning av psykologer i kommunene. Artikkelen er velskrevet, solid og samfunnspsykologisk relevant.
Stadig aktuelt
Ny forskning kunne utforsket hvorfor noen kommuner ikke har psykolog, foreslår Vidar.
Utfordringer med å rekruttere og beholde kommunepsykologer har i tiår vært et tema i Psykologtidsskriftet.
I 1986 skrev Jens E. Skår en beskrivelse av fagfeltet kommunepsykologi. Psykologtidsskriftet publiserte teksten to år senere.
Skår spurte om faglig og geografisk isolasjon kunne bidra til å beskrive ubesatte stillinger og gjennomtrekk (se faktaboks).
– Du kunne skrevet akkurat det samme i dag, konstaterer Julie.
Jens E. Skår beskriver fagfeltet kommunepsykologi i 1986
«Erfaringene fra de få stillingene en hittil har hatt for psykologer i kommune- og distriktshelsetjenesten, tyder på stor gjennomtrekk i stillingene. Det har med andre ord ikke vært særlig kontinuitet og stabilitet for brukerne av disse psykologtjenestene. Enkelte kommuner har også hatt store vansker med å få søkere når stillingene har vært utlyst. Dette setter ønske om opprettelse av flere slike stillinger i et noe merkelig lys. Årsakene til dette vet vi foreløpig lite om, og dette bør kartlegges bedre. Vi kan bare gjette på at faglig isolasjon, og at mange av disse stillingene eksisterer i utkantkommuner på Vestlandet, har en del av skylda for dette. Det eksisterer heller ikke noen avtale om veiledning/supervisjon for disse psykologene. En bør også stille seg spørsmålet om hvorfor så få psykologer med yrkeserfaring går inn i disse stillingene.»
På spørsmål om hva hun ville gjort for å bedre psykologdekning i kommunene, svarer Julie:
– Det er åpenbart at om man virkelig vil rekruttere og beholde, handler det om økonomi og rammer.
– Men det handler også om uklarhet i rollen til psykologen i kommunen, som er både forebyggende og behandlende, legger hun til og spør:
– Hvor skal man legge seg?
Vidar påpeker at effekten av psykologer i kommunehelsetjenesten ikke er selvfølgelig og kunne blitt forsket på:
– Man klarer ikke finne effekten på folkehelsen med én gang, men kanskje man for eksempel kunne måle om psykologer klarer å overføre kompetansen sin til andre yrkesgrupper, og hvorvidt folk opplever det som nyttig.
Fornøyd familie
I dag jobber Vidar som førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, mens Julie jobber i spesialisthelsetjenesten. Kozák er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
Ekteparet Ulset sier de er beæret over å ha mottatt prisen for artikkelen sin.
– Spesielt når du ser hvem som har vunnet før, og når juryarbeidet er så ordentlig, legger Vidar til.
– Man sitter veldig ofte og jobber med sånne artikler og tenker ingen kommer til å lese dem.
På spørsmål om hva de tre barna deres – et tvillingpar på 10 år og en gutt på 7 – tenker om prisen, svarer Vidar:
– Jeg tror de synes det er veldig kult at mamma har vunnet en pris, og at det var bilde av mamma i tidsskriftet.