I sitt svar 3. september 2025 forbigår Solem (2025) mine påpekinger av feil om «TAU», «Observasjonsstudier», «Metaanalyser», «Variasjon», «DPS-valg» og «Falsk analogi» (Holte, 2025).

Det er ikke av plassmangel. Han fortsetter å kna en utdatert placebostudie (Cuijpers, Turner et al., 2014). «Best og verst» slår han fast – uten å ha lest studiene han rangerer blant.

«Det virker […] som at Holte (2025) tror at jeg har hentet tallet 14 % fra en annen metaanalyse fra Cuijpers sin forskningsgruppe […]», svarer Solem. Det tror jeg ikke. Men jeg peker på at fjortenprosenttallet faktisk opptrer i en langt mer relevant metaanalyse som Solem burde ha referert; Cuijpers, Karyotaki et al., 2014.

Den metaanalysen konkluderer at tilleggseffekten av psykoterapi (70 CBT, 16 IPT, 9 problemløsningsterapi, 7 atferdsaktivering, 8 psykodynamisk terapi, 11 kliensentrert terapi, 13 andre psykoterapier) utover «treatment as usual» (TAU) er på 14 %. Det betyr ikke at 14 % blir bedre av psykoterapi. Studien viser at litt under halvparten blir bedre, og ingen forskjell mellom metoder, trolig fordi en stor del av effekten av psykoterapi kan tilskrives felles faktorer med TAU. Den artikkelen er fortsatt leseverdig, men det er nok bedre å lese metaanalysene fra 2025 (se Holte, 2025).