Psykologtidsskriftet

Bilde fra gateplan/park med tårn midt på. Solen skinner på tårnet. Høyre side av bildet dekkes av grener fra parktrær.

HØYT VERDSATT: Leif-John Abel Engh, som nå har solgt Kirkegata 2 til Psykologforeningen, sier det var «belvedere»-tårnet som fikk ham til å kjøpe eiendommen fra Norges Bank for 30 år siden.

Foto: Matt Oxman

Oslo lokalavdeling kritiserer Psykologforeningens hastekjøp av hus til 57,5 millioner

Matt Oxman
Publisert: 16.10.2025

Investeringen tydeliggjør behovet for en kontrollkomité, ifølge lokalavdelingen. Selger sier til Psykologtidsskriftet at han gjerne tar huset tilbake.

Den 10. april 2025 vedtok syv av elleve medlemmer i sentralstyret å kjøpe Kirkegata 2 i Oslo til 57,5 millioner kroner. I sakspapirene til møtet står det at selger Leif-John Abel Engh ønsket å gi foreningen en «hyggelig» pris, men ville selge huset «snarlig».

Oslo lokalavdeling hevder kjøpet bryter med et vedtak fra forrige gang foreningen skulle kjøpe eiendom, i 2006. Kritikken kommer frem i et av lokalavdelingens forslag til vedtak på det kommende landsmøtet i november 2025.

Lokalavdelingen foreslår i tillegg en kontrollkomité for å sikre at «tolkningen av vedtekter og drift skal komme innunder demokratisk kontroll».

I sakspapirene til landsmøtet bestrider flertallet i sentralstyret kritikken fra Oslo og stiller seg negativt til en kontrollkomité.

Selger Engh sier til Psykologtidsskriftet at om han hadde blitt spurt om å vente helt til landsmøtet i november, ville han heller lagt huset ut på markedet. Men Engh sier han «mer enn gjerne» tar bygningen tilbake.

«Flashback»

Landsmøtet er Psykologforeningens øverste organ, men sentralstyret tar avgjørelser mellom landsmøtene. I 2006 fikk sentralstyret fullmakt til å kjøpe nye foreningslokaler. Fullmakten ble vedtatt på det første ekstraordinære landsmøtet i foreningens historie. Vedtaket fikk 39 stemmer for og 25 mot, mens to stemte blankt.

Bilde av syv mennesker som står på en balkong. Fire peker til høyre i bilde. To av de fire som peker er menn som står i midten med røde skjorter og ser inn i kamera. De andre fem på balkongen er kvinner som ser forskjellige steder.

TABBE: Psykologforeningens sentralstyre i 2006 peker på Kongens gate 11 i Oslo, eiendommen de planla å kjøpe med fullmakt fra et ekstraordinært landsmøte. Bygget var ikke regulert for tiltenkt kurs- og konferansevirksomhet. Det ordinære landsmøtet i 2007 inndro fullmakten.

Foto: Arne Olav L. Hageberg

I et referat fra landsmøtet i 2006 står det at An-Magritt Aanonsen, foreningens daværende leder, presiserte at landsmøtet skulle ta prinsipiell stilling til spørsmålet om å binde foreningens egenkapital til huskjøp, selv om foreningen allerede var i forhandlinger om en konkret eiendom i Kongens gate 11 i Oslo.

Foreningen skulle bruke eiendommen til å huse sekretariatet, men også drive konferanse- og kursvirksomhet, noe det viste seg at lokalene ikke var regulert for.

I kjølvannet av kjøpet som kunne blitt en fiasko, vedtok landsmøtet i 2007 enstemmig å trekke tilbake fullmakten til sentralstyret. Det var Oslo lokalavdeling som foreslo vedtaket. I deres begrunnelse sto det: «Landsmøtet må, både ut fra økonomiske vurderinger og ut fra demokratiske hensyn, være med i prosessen dersom det på nytt blir aktuelt å kjøpe hus.»

Portrettbilde av mann med briller, hvitt hår og hvitt skjegg. Mannen ser inn i kamera. Bilde er tatt inne. I bakgrunnen er et vindu med refleksjon av potteplanter.

DEJA VU: Trond Andreassen var på landsmøtene i 2006 og 2007. Han sier det er påfallende likheter mellom det feilslåtte eiendomseventyret den gang og årets kjøp.

Foto: Privat

Trond Andreassen representerte Sør-Trøndelag lokalavdeling på landsmøtene i 2006 og 2007. Han sier det er slående likheter mellom forsøket på kjøp den gang og årets kjøp av Kirkegata 2.

Andreassen sier han ikke husker med sikkerhet alle detaljene – heller ikke hva han selv stemte – men:

– Jeg har et klart bilde av at ting skjedde veldig fort i 2006. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med, er at det var et ganske stort kjøpepress.

Andreassen sier han fikk «flashback» da han hørte om kjøpet av Kirkegata 2 i år.

– Det er et uttrykk som heter: Historien gjentar seg ikke, men den rimer.

– Jeg tenkte på et annet uttrykk: Historien gjentar seg, først som komedie, så som tragedie, svarer Andreassen og legger til:

– Så kan man diskutere hva som var komedie og hva som var tragedie.

– Formalistisk argumentasjon

I sakspapirene til årets landsmøte argumenterer flertallet i sentralstyret at landsmøtet i 2007 kun vedtok å trekke tilbake fullmakten fra 2006, og at man ikke vedtok Oslo lokalavdelings begrunnelse for vedtaket.

Andreassen sier argumentasjonen er «veldig formalistisk»:

– Flertallet i dagens sentralstyre avfeier det som er nedfelt skriftlig som begrunnelsen fra Oslo lokalavdeling for vedtaket i 2007.

Andreassen sier han savner en «demokratisk refleks».

– Hva ville du spurt dagens sentralstyre om angående kjøpet av Kirkegata 2?

– Hvorfor var det ikke en selvfølge at en så omfattende beslutning måtte legges frem for et landsmøte, uavhengig om man formelt må det?

Tidstyven medlemsdemokrati

Engh forteller Psykologtidsskriftet at han kjøpte Kirkegata 2 av Norges Bank for 30 år siden for 13 millioner kroner. Han tilføyer at bygget gikk gjennom en totalrenovering og oppgradering i regi av leietaker, som fikk ti års leiefritak som kompensasjon.

Engh sier han over årene fikk så mange forespørsler om han ville selge Kirkegata 2, at han til slutt ansatte Sem & Johnsen Eiendomsmeglere til å håndtere henvendelsene. Muligheten for at foreningen kunne kjøpe huset, kom opp i uformelle samtaler i løpet av det siste året, sier han.

Engh forklarer at han ønsket å selge til foreningen med bakgrunn i et langt, hyggelig og ordentlig leieforhold, og fordi mental uhelse er en sentral samfunnsutfordring:

– Jeg har oppfattet dere som Redd Barna eller Leger Uten Grenser: som en ideell organisasjon som jeg mener gjør et viktig arbeid.

– Jeg hadde råd til å bestemme meg for at det var foreningen som skulle få kjøpe huset, forklarer Engh og legger til:

– Det er viktig for institusjoner som Psykologforening at man har et sted å vise til. Et lite landemerke, på en måte. Det gir en slags identitet.

Om hvordan salget skjedde, sier Engh:

– Det var en veldig ukonvensjonell prosess hvor alle andre interesserte ble utelukket.

– Fikk du spørsmål om salget kunne vente til landsmøtet i november?

– Det kan godt tenkes at det spørsmålet har blitt reist i et av de mange uformelle møtene som vi har hatt gjennom det siste året. Spørsmålet ville vært helt uvesentlig for meg. Det viktigste spørsmålet for mitt vedkommende var at vi greide å komme i havn med foreningen som kjøper.

– Dette skulle ikke være noen langvarig prosess. Tilbudet skulle være så gunstig at foreningen ikke kunne si nei. Hadde jeg fått det spørsmålet helt konkret, hadde jeg svart: «Helt greit. Da ringer jeg til Sem & Johnsen.»

Engh sier han ville være ferdig med salget og reise på ferie. En tradisjonell salgsprosess med en typisk kjøper ville gått raskere, ifølge Engh:

– I og med at kjøperen har vært en forening, har prosessen vært veldig mye mer tidkrevende. Det sitter tusenvis av psykologer rundt omkring som gjerne vil ha en finger med i spillet.

Til slutt åpner Engh for å snu:

– Dersom landsmøtet i november skulle fatte vedtak om at de ønsker å omgjøre kjøpet og så kommer tilbake til meg med en sådan forespørsel, så vil svaret mitt være et ubetinget ja.

Generalsekretæren forklarer

Mann i blå dress med hvit skjorte står utenfor glassvegg og ser i kamera med hendene foldet foran seg.

KORTREIST: Psykologforeningens generalsekretær, Ole Tunold, sier sekretariatet må anta at medlemmene ønsker at de ansatte skal huses sentralt i Oslo, med tanke på nærhet til relevante aktører.

Foto: Fartein Rudjord

Psykologtidsskriftet har intervjuet Psykologforeningens generalsekretær Ole Tunold til saken via e-post.

I beslutningsgrunnlaget for kjøpet av Kirkegata 2 står det at foreningen ved behov kan leie flere lokaler i Grev Wedels plass 4. På spørsmål om hvordan å leie flere lokaler i Grev Wedels plass 4 henger sammen med argumentasjonen for å kjøpe og ikke fortsette å leie Kirkegata 2, svarer Tunold:

«Som det fremgår av sakspapirene, var fortsatt leie av Kirkegata 2 høyst usikkert og en viktig grunn til at kjøp ble det beste alternativet. Hvis kjøpet ikke hadde blitt gjennomført, er det langt fra sikkert at vi ville kunne fortsette å leie. Selv om fortsatt leie hadde blitt aktuelt, kunne det blitt vesentlig dyrere og med usikker horisont. Kjøpet fremstår derfor som økonomisk fornuftig. Å gamble på fortsatt leie til høyere pris ble vurdert som et dårligere alternativ.»

Tunold avviser kritikken fra foreningsveteran Andreassen om formalistisk argumentasjon:

«Landsmøtet i 2010 vedtok å etterleve regnskapsloven fra 1998, som krever at også frivillige organisasjoner fastsetter årlige regnskap. Vedtaket klargjorde at det er sentralstyret som bærer ansvaret for foreningens økonomi, ikke landsmøtet. At landsmøtet skulle fatte beslutninger som sentralstyret gjøres økonomisk ansvarlig for, er hverken rettslig eller logisk meningsfylt.

Det fallerte huskjøpet i 2006 skapte naturlig nok reaksjoner i foreningen. Men konteksten da var grunnleggende forskjellig fra dagens situasjon. Kjøpet av Kirkegata 2 har svært lav økonomisk risiko, medfører ikke økte kostnader, men vesentlige besparelser på kort og lang sikt. Det endrer heller ikke foreningens formål, slik det ville gjort i 2006 med drift av kurslokaler.

Hvis tilbudet fra selger ikke hadde en utløpsdato og foreningen var den eneste mulige kjøper, ville kanskje sentralstyret vurdert å informere bredere over et lengre tidsrom. Sekretariatet fikk imidlertid det klare inntrykk at selger ikke ville holde tilbudet åpent særlig lenge, og absolutt ikke utover våren 2025.»

På spørsmål om hvorvidt sekretariatet spurte Engh om salget kunne vente til landsmøtet i november, svarer Tunold:

«I dialogen med huseier, etter at han tilkjennega at han ønsket å selge huset, ba han om en raskest mulig avklaring. I dialog med Engh fikk vi utsatt avgjørelsen til april. Videre utsettelse syntes ikke å være mulig.»

Generalsekretæren sier huskjøpet ikke får konsekvenser for medlemskontingenten, ettersom kostnaden ved kjøpet, inkludert renter og tapt avkastning på deler av egenkapitalen, vil være på nivå med dagens leiekostnader.

I en skriftlig oppsummering av spørsmål og svar fra møtet 10. april står det at ingen i sekretariatet ville få økonomisk gevinst av et eventuelt kjøp. Overfor Psykologtidsskriftet legger Tunold til:

«Det er ingen kjente personlige relasjoner som medfører habilitetsutfordringer i denne saken. Til orientering kan vi opplyse følgende: Christian Zimmermann har hatt huseiers kone som håndarbeidslærer ett år på barneskolen i 1982. Et av Zimmermanns voksne barn er venn med et av Enghs voksne barnebarn. Det er ingen personlig relasjon mellom huseier og Zimmermann utover at de gjennom leieforholdet i Kirkegata 2 har hatt kontakt i den forbindelse.»

Christian Zimmermann er forhandlingssjef i Psykologforeningen. Engh er i tillegg fetteren til den avdøde faren til en annen ansatt i sekretariatet, forteller Tunold.

Anm. Saken ble oppdatert kl. 13:51 16.10.2025. I en tidligere versjon sto det at Engh er tremenningen til en ansatt i sekretarietet til Psykologforeningen. Engh er fetteren til den avdøde faren til den ansatte.