Å komme tidligere til med hjelp

Slik situasjonen er i Norge i dag, er bare 7 % av de som har et alkoholproblem, i behandling (Torvik et al., 2018). Å søke hjelp før det utvikler seg til avhengighet, kan hindre omfattende problemer og stort funksjonstap. Likevel går det gjerne mange år fra begynnende problembruk av alkohol til personer kommer i behandling (Christoffersen et al., 2021). Dette til tross for at mennesker med et risikofylt forbruk ofte selv er bekymret for forbruket, helsesituasjonen og konsekvensene for familien og arbeidet. Fremskrivningsarbeidet for psykisk helsevern og rusbehandling fra 2022 (Helse Sør-Øst, 2022) vektlegger betydningen av å nå frem til gruppen med rusproblemer som ikke oppsøker behandlingsapparatet. Det må gjøres en innsats for å nå ut til de som ikke ber om hjelp, og her blir det fremhevet at de unge er en viktig målgruppe. Digitale løsninger åpner muligheten for å nå frem til et stort antall personer med tidlig intervensjon rettet mot alkoholproblemer, inkludert unge mennesker.

Hva er digitale intervensjoner?

Digitale intervensjoner inkluderer en rekke teknologier som mobilapplikasjoner, nettbaserte programmer og interaktive løsninger (Ndulue & Naslund, 2024). Felles for de fleste digitale intervensjonene som retter seg mot alkoholreduksjon, er at de omfatter en kartlegging av konsum ut fra pasientenes egenrapportering. Ofte baserer de seg på algoritmer for å tilby individuelle råd og veiledning ut fra konsumet pasientene rapporterer om. Rådene skal bygge på anerkjente metoder for atferdsendring, selv om det teoretiske grunnlaget ikke alltid er tydelig beskrevet (Kaner et al., 2017). I tillegg inkluderer noen intervensjoner eksperimentelle kognitive programmer for å fremme atferdsendring, for eksempel ved å endre implisitte tendenser i oppmerksomhet og tilnærmingsatferd (Bø, 2019). Andre digitale intervensjoner inkluderer chattefunksjoner for å samhandle med likemenn som også har alkoholreduksjon som mål.

Effekten av digital selvhjelp

Vi er ikke kjent med at det pågår norsk forskning på effekten av digitale selvhjelpsprogram for alkoholreduksjon, og leter man etter ressurser på nettet, finnes det mest nettsider som gir informasjon om alkohol og dens skadelige effekter. Enkelte andre land har kommet lenger enn Norge i å tilby gratis tilgjengelige, digitale selvhjelpsløsninger rettet mot skadelig bruk av alkohol. I Storbritannia («Drink Less»), Australia («Daybreak») og Sverige («Minska») finnes et grundig effekttestet tilbud åpent tilgjengelig på nett.

Det er foreløpig et svakt kunnskapsgrunnlag for å innføre digitale selvhjelpsløsninger for alkohol sammenlignet med kun å tilby informasjon på nettsider, men enkelte funn er lovende. I en svensk studie undersøkte personer som søkte på nettet etter hjelp med å redusere alkoholbruk. Det var her ingen spesifikke kriterier deltakerne måtte oppfylle utover at de selv var på leting etter en måte å redusere alkoholkonsumet på, og at de hadde en smarttelefon (N = 2129). Deltakeren ble randomisert, og studien fant at den digitale selvhjelpsløsningen «Minska» med høy sannsynlighet reduserte ukentlig alkoholkonsum og frekvensen av episoder med høykonsum mer enn kun generell informasjon om alkohol (Bendtsen et al., 2022). Den absolutte reduksjonen i gruppen som fikk «Minska», var fra en median på 17 enheter i uka til seks enheter i uka ved fire måneder. I samme periode gikk månedlig frekvens av høykonsumepisoder ned fra en median på seks til to. Noen av begrensningene ved studien var stort frafall ved oppfølgingen og at effekter utover fire måneder ikke ble undersøkt.

I Storbritannia er det gjort en lignende studie blant personer (N = 5602) med et risikofylt alkoholkonsum (AUDIT score ≥ 8). Her fant man begrenset støtte for den digitale selvhjelpsløsningen «Drink Less» etter seks måneder sammenlignet med generell informasjon om alkohol (Oldham et al., 2024). Det er likevel verdt å merke seg at begge grupper halverte sitt ukentlige konsum i prosjektperioden, og at sensitivitetsanalyser blant dem som brukte intervensjon, et slags bestefallsscenario, fant at disse drakk over to alkoholenheter (1 AE = 12,8 gram alkohol) mindre per uke ved seks måneders oppfølging sammenlignet med dem som kun mottok generell informasjon.

Alternativ til standard behandling?

Poliklinisk behandling av alkoholrelaterte problemer utgjør det største volumet av poliklinisk aktivitet i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (Helse Sør-Øst, 2022). Moderate til alvorlige alkoholproblemer behandles vanligvis i spesialisthelsetjenesten. Noen har i løpet av behandlingsforløpet behov for døgnbehandling, men de aller fleste pasientene får poliklinisk behandling. Behandlingen gis ofte som individuelle polikliniske konsultasjoner, men kurs- og gruppetilbud er også vanlige elementer i et behandlingsforløp. I noen sammenhenger gis behandlingen ambulant, og enkelte ganger i form av fleksible ambulante team i samarbeid med kommunen (FACT-team).

I standard behandling av alkoholproblemer spiller terapeuten en sentral rolle. Spørsmålet er da hvilken effekt vi kan vente av digitale selvhjelpsløsninger, sammenlignet med effekten når en terapeut leder eller er involvert i behandlingen? Så vidt vi kjenner til, er det ikke gjort studier som har sammenlignet digital selvhjelp og behandling gitt av terapeut. Det finnes en studie som har sammenlignet digitale selvhjelpsløsninger mot samme digitale intervensjon innlemmet i en behandlingsrelasjon (Quanbeck et al., 2024). Studien inkluderte i tillegg en gruppe som brukte den digitale intervensjonen med støtte fra likemenn. Blant personer med moderate til alvorlige alkoholproblemer (N = 588) var det nær en halvering av dager med høykonsum over en tolvmånedersperiode for alle tre grupper, men kun de som hadde den digitale intervensjonen innlemmet i en behandlingsrelasjon, viste signifikant nedgang fra tre til seks og ni måneder, samt bedret mental helse og livskvalitet. Samtidig var det vesentlig høyere frafall blant dem som møtte en terapeut. Vi vet ikke nok om hva som kan forklare det overraskende høye frafallet, men forfatterne av studien reflekterte rundt muligheten for at gruppen av personer med milde til moderate alkoholproblemer verdsatte autonomien og anonymiteten de digitale tjenestene ga, samtidig som forfatterne mente at man bør være lydhør for om pasientene ønsker terapeutinvolvering.

I tidligere faser av problemutviklingen er det ikke vist en like klar fordel av å møte en terapeut. I en metaanalyse (N = 94 753) (Beyer et al., 2023) som undersøkte forskjellen mellom terapeutledede intervensjoner versus selvhjelpsløsninger, førte intensive, terapeutledede intervensjoner til større reduksjon i ukentlig konsum ved én og seks måneder sammenlignet med digitale selvhjelpsløsninger. Ved tolv måneder er det derimot ingen forskjell i reduksjonen mellom de to intervensjonene. Det er ingen forskjell mellom de to behandlingsformene for antall episoder med høykonsum ved noen av tidspunktene, men likevel en reduksjon i antall episoder i begge grupper når man sammenligner mot ingen oppfølging opptil seks måneder. Ved tolv måneder er reduksjonen i høykonsumepisoder kun signifikant for den terapeutledede intervensjonen, selv om den absolutte reduksjonen var større i selvhjelpsgruppen.

Kost–nytte

Det er lite sikker evidens omkring hvorvidt digitale selvhjelpsverktøy på lang sikt er kostnadsbesparende sammenlignet med andre typer tidlig intervensjon for problematisk bruk av alkohol (Ulfsdotter Gunnarsson et al., 2024), da de fleste studiene har en tidshorisont på 4–12 måneder. En nylig publisert studie fra England (Angus et al., 2025) undersøkte den antatte kostnadseffektiviteten ved å rulle ut den digitale selvhjelpsløsningen «Drink Less» i stor skala. Bakgrunnen for studien var at selv om intervensjonen ligger åpent tilgjengelig, var graden av bruk i befolkningen lav.

I studien tok forskerne utgangspunkt i helsekostnader forbundet med alkoholbruk over en 20-årsperiode i Storbritannia, og de brukte en velutprøvd matematisk modell for å studere effekten av alkoholtiltak. Gjennom modelleringen av ulike scenarioer antok de at ved å kjøre en storstilt reklamekampanje for intervensjonen gjennom sosiale medier, ville alkoholkonsumet reduseres med 0,04 AE per uke per innbygger (omregnet fra britisk til norsk AE), noe som ville kunne resultere i cirka 109 000 færre sykehusinnleggelser, ett dødsfall mindre hver tredje dag, øke kvalitetsjusterte leveår og spare National Health Services (NHS) for flere milliarder kroner i helseutgifter. Det er med andre ord indikasjoner på at selv små reduksjoner i alkoholkonsum på individnivå vil kunne gi store besparelser for samfunnet.

Hvilken besparelse intervensjonene vil føre til på andre områder enn i helsesektoren ble ikke belyst i modelleringen fra England, og det trengs flere forløpsstudier av reele besparelser. Fremtidige studier av kostnadseffektivitet bør derfor ha en bredere tilnærming til nytte utover besparelse av helsekroner, som arbeidsproduktivitet, bruk av sosiale tjenester og frivillighet, samt innen justissektoren (Ulfsdotter Gunnarsson et al., 2024).

Avslutning

Det er klare helsepolitiske føringer på at digitale selvhjelpsløsninger for alkoholreduksjon er ønskelig og nødvendig for å nå ut til mennesker som er bekymret for sitt alkoholforbruk, og for å møte kapasitetsutfordringene helsetjenesten i Norge står overfor. Basert på de foreløpige erfaringene med eBehandling mot alkoholproblemer ser digitale løsninger ut til å være noe mennesker med et problematisk alkoholbruk ønsker seg. Enkelte studier indikerer at digitale selvhjelpsintervensjoner vil kunne ha effekt i perioder hvor alkoholproblem utvikles og opprettholdes. At flere kommer i behandling på et tidligere tidspunkt av en problemutvikling, vil ofte være en fordel. Det må arbeides videre med å identifisere hva som kan være hindre for at befolkningen tar i bruk slike løsninger, og hva som gjør at personer dropper ut. Dermed kan intervensjonene utformes på en måte som opprettholder engasjementet. Et bredere kunnskapsgrunnlag om effekten, både på kort og lang sikt, vil gi mulighet for å utvikle et kostnadseffektivt tilbud tilpasset norske forhold.