Direktoratet vil ha blanke ark

Det er en rekke problemer med dagens spesialistutdanning, ifølge utredningsrapporten til Helsedirektoratet:

• Utdanningens struktur og innhold er for oppstykket.

• Det settes av for få ressurser til oppfølging.

• Det er for ressurskrevende å fullføre alle utdanningsaktivitetene.

• Det gjøres ikke tilstrekkelige kompetansevurderinger.

• Kompetansekravene samsvarer ikke med samfunnets behov.

Direktoratets løsning er en offentlig ordning med grunnleggende endringer. De vil

• redusere antallet spesialiteter og lage nye fra bunnen av

• erstatte Psykologforeningens standardkontrakt for veiledning med en individuell utdanningsplan (en formell plan for hvordan utdanningsaktivitetene skal gjennomføres)

• innføre krav om supervisjon (fortløpende tilbakemelding på arbeidet som er nærmere praksis enn veiledning)

• gi ansvar for tilrettelegging og kompetansegodkjenning til arbeidsgiver

• samle fagrådene og kursporteføljen hos direktoratet

Men detaljene lar vente på seg.

Utredningen tar ikke stilling til hvilke spesialiteter som skal tilbys, eller hva som skal skje med psykologer som allerede tar eller har tatt en spesialisering. Krav til utdanningsaktiviteter er også i det blå.

Anbefalingen får bred støtte

Arbeidsgruppen bak utredningen hadde representanter fra Psykologforeningen, de regionale helseforetakene, KS – kommunesektorens organisasjon og representanter for Rana, Trondheim og Oslo kommuner. Alle utenom Psykologforeningen støtter anbefalingen.

Representantene for kommunene tar forbehold om at de ønsker en vurdering av et tredje alternativ.

Som i ordningen anbefalt av Helsedirektoratet ville myndighetene forskriftsfeste roller og ansvar i utdanningen, hvilke spesialiteter som skal tilbys, og overordnede krav til gjennomføring og offentlig godkjenning. Men foreningen ville bestemme kravene som ikke er forskriftsfestet, og opprettholde sine organer og oppgaver.

I et nytt debattinnlegg i Psykologtidsskriftet skriver psykolog Nils Martin Jondalen at spesialistutdanningen bør være offentlig. Jondalen oppfordrer foreningen til å bidra til utformingen av en offentlig ordning, heller enn å stritte imot.

Psykologforeningen protesterer: farlig for fag og pasienter

Ole Tunold er generalsekretær i Psykologforeningen og var en av foreningens to representanter i arbeidsgruppen.

Psykologtidsskriftet spør Tunold hvorfor den gjengse psykolog skal bry seg om Helsedirektoratets anbefaling. Han gir et todelt svar.

For det første viser utredningen at det er gjennomgående usikkerhet rundt konsekvensene av en offentlig overtakelse, sier Tunold.

– Hvis jeg var nyutdannet psykolog, ville jeg lurt på om jeg skal skynde meg med å ta spesialisering eller sitte og vente. Hvis jeg var spesialist, ville jeg lurt på hvilken formell status jeg vil ha. Vil jeg være en B-spesialist?

– Vil jeg være en B-spesialist?

For det andre viser utredningen at en offentlig ordning sannsynligvis vil «begrense utbredelsen av psykologisk kompetanse», sier han.

Med andre ord vil det ikke være behov for så mange psykologer som i dag.

Det er rimelig å anta at foreningen ønsker flest mulig sysselsatte psykologer, står det i rapporten til direktoratet. Derfor har foreningen insentiv til å opprette og beholde spesialiteter som kan øke etterspørselen etter psykologspesialister – selv om det ikke er nyttig fra et samfunnsperspektiv.

Tunold sier strategien til foreningen nå er å belyse anbefalingens svakheter og peke på bedre løsninger. Han sier foreningen arbeider parallelt med strategier for å få mest mulig faglig innflytelse hvis departementet eventuelt går for anbefalingen.

Men:

– I utredningen står det at foreningen på lik linje med alle andre kan tilby kurs, men det er opp til myndighetene å bestemme om man vil bruke kursene. I utformingen av nytt reglement vil man høre på foreningen, men vi blir ofte hørt uten at vi får noe innflytelse. Muligheten til å forvalte faget med en grad av sikkerhet blir borte.

Direktoratet svarer, departementet tier

Helsedirektoratet ved Helen Brandstorp har svart skriftlig på spørsmål fra Psykologtidsskriftet. Brandstorp er direktør for divisjon kommunale helsetjenester og beredskap.

Hun skriver at å gi spesialisthelsetjenesten større ansvar for utdanningen kan styrke det faglige engasjementet i tjenesten.

Om bekymringer rundt spesialitetene som forsvinner, skriver hun at direktoratet vil være opptatt av å finne overgangsordninger «der den enkeltes utdanning og kompetanse blir verdsatt».

Nå er ballen tilbake der den startet, på Helse- og omsorgsdepartementets banehalvdel.

Departementet takket nei til intervju. Det er ingen tidslinje for prosessen videre, skriver de i en e-post.