Peter Sele undersøkte effekten av eksponeringsterapi og faseorientert terapi for kompleks posttraumatisk stresslidelse (KPTSD). Ved PTSD er sentrale symptomer at man gjenopplever en tidligere traumatisk hendelse, unngår stimuli assosiert med hendelsen og opplever fare for liv og helse med tilhørende fysiologisk beredskap. Gjentatte traumer, særlig tidlig i livet, kan føre til KPTSD, som i tillegg kjennetegnes av forstyrrelser i selvorganisering: utfordringer med affektregulering, et negativt selvbilde og vansker med nære emosjonelle relasjoner.

I avhandlingens første artikkel validerte Sele to versjoner av Interpersonal Trauma Questionnaire, et selvrapportmål på PTSD-symptomer og symptomer på forstyrrelser i selvorganisering. Andre og tredje artikkel var basert på en randomisert kontrollert studie med 92 KPTSD-pasienter. Sele sammenlignet effekten av forlenget eksponering, trening i affektive og relasjonelle ferdigheter (Skills Training in Affect and Interpersonal Regulation, STAIR) og faseorientert terapi, der pasientene ble behandlet med STAIR og deretter narrativ eksponering.

Pasienter som fikk forlenget eksponering, opplevde større bedring i kjernesymptomene på PTSD ved behandlingsslutt enn pasienter som fikk STAIR eller faseorientert terapi. Behandlingene var like effektive for tilleggssymptomene på forstyrrelser i selvorganisering.

Sele målte også symptomutvikling etter behandlingsslutt. Kjernesymptomene på PTSD utviklet seg likt mellom gruppene. Symptomer på forstyrrelser i selvorganisering økte derimot mer etter behandlingsslutt for pasienter som fikk forlenget eksponering, enn for pasienter som fikk STAIR. Sele tolker resultatene som at eksponeringsterapi kan være effektivt i behandling av KPTSD uten forutgående ferdighetsbasert trening, men at slik trening muligens kan bidra til bedre hverdagsfungering på sikt.