Psykologtidsskriftet

Psykisk helse, partnere og politikk

Publisert: 01.07.2026 | Utgave: 7 | Sider: 465
Svart-hvitt bilde av en smilende ung mann med midtskill

Sam Fluit

Homo Politicus: Investigations on the Role of Psychosocial Development in Political Attitudes and Behavior

Disputas 06.05.26

Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

FOTO Erik Engblad/UiO

Sam Fluit har forsket på sammenhengen mellom psykisk helse, selvtillit og politiske holdninger, og om partneres politiske preferanser sammenfaller over tid.

I de to avhandlingsartiklene om psykisk helse og selvfølelse brukte Fluit data fra Ung i Norge-studien, der 2215 deltakere ble fulgt i 28 år fra de gikk på videregående. Sterkere symptomer på depresjon og angst i ungdomsårene hang sammen med redusert tillit til andre mennesker og politiske institusjoner og økt politisk støtte til venstresiden, særlig dersom symptomene hadde økt siden. Atferdsvansker som vedvarte etter ungdomsårene, hang også sammen med redusert tillit til andre mennesker og politiske institusjoner, og med økt politisk støtte til høyresiden.

Deltakere med lavere generell og sosial selvfølelse i ungdomsårene, eller mindre økning i selvfølelse over tid, uttrykte senere i livet mer motstand mot innvandring og likestilling og økt støtte til sosiale hierarkier. Unntaket i trenden var at mindre økning i sosial selvfølelse over tid ikke var assosiert med motstand mot innvandring.

I den tredje avhandlingsartikkelen testet Fluit likheten i heterofile partneres støtte til politiske partier i New Zealand (n = 1613 par). Om én partner støttet et gitt politisk parti ett år, var det mer sannsynlig at partneren deres støttet det samme partiet det påfølgende året. Sammenhengen gjaldt for seks ulike partier og fra både menn til kvinner og motsatt, men kun for partistøtte, og ikke generell politisk orientering. Fluit tolker resultatene i avhandlingen som tegn på at politiske holdninger både reflekterer erfaringer i ungdomsårene og senere påvirkning fra nære relasjoner.