Selvmordstanker og -atferd er et alvorlig folkehelseproblem med betydelige konsekvenser for individet, pårørende og samfunnet. Studenter utgjør en sårbar gruppe, og overgangen til høyere utdanning innebærer betydelige livsendringer, økt akademisk press og sosial omstilling.

Vi er to tidligere psykologistudenter (alumni) fra Høyskolen Kristiania som skrev bacheloroppgave i 2024 om forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk hos norske studenter i høyere utdanning. I denne rapporten ønsker vi å formidle tall fra datamaterialet vi samlet inn i prosessen. Vi tenker at dette kan være av interesse for psykologer og fagmiljøet, og bidra til økt oppmerksomhet rundt den psykiske helsen til studenter.

Funn fra World Mental Health Surveys International College Student Project har vist at studenter på tvers av flere land strever med psykiske helseplager som depresjon og angst (Auerbach et al., 2018). Til tross for mer fokus på studenters psykiske helse finnes det få norske studier som spesifikt undersøker forekomsten av selvmordstanker og selvmordsatferd hos studenter. I Norge har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kartlagt studenters helse og trivsel siden 2010. I SHoT-rapporten fra 2022 så man en økning i psykiske plager hos studenter fra 18 % til 35 % (Sivertsen et al., 2022). Rapporten fant i tillegg at 1 av 5 studenter rapporterte å ha vurdert å ta sitt eget liv, og 5 % rapporterte å ha forsøkt å ta sitt eget liv.

Nyere forskning (Sivertsen et al., 2022) og samfunnsdebatt (Haidt, 2024) peker på en bred og bekymringsfull trend blant unge voksne generelt. Unge i alderen 18–25 år rapporterer i økende grad om psykiske vansker. Andelen unge med angstlidelser har økt med 134 % og depresjonsplager med 106 % siden 2010 (Dehli, 2024). Økningene er ikke like fremtredende i eldre aldersgrupper, noe som kan antyde at det er spesifikke samfunnsforhold som rammer den yngre generasjonen. I en kronikk i Forskersonen (Dehli, 2024) trekker veilederen vår Lars Dehli frem økt skjermtid, sosiale medier, prestasjonspress og svekket sosial tilknytning som mulige faktorer bak utviklingen.

Vi var nysgjerrige på om forekomsten av selvmordstanker og selvmordsatferd blant studenter i vårt materiale ville samsvare med funnene fra SHoT - undersøkelsen. Derfor ønsket vi i bacheloroppgaven å kartlegge disse forholdene blant norske studenter. Ved hjelp av et spørreskjema ba vi studenter i aldersgruppen 18–35 år om å svare på om de har hatt selvmordstanker de siste tre månedene, om de noen gang har hatt selvmordstanker, og om de har forsøkt å ta sitt eget liv.

Undersøkelsen

Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av en anonym spørreundersøkelse laget av nettskjema.no og distribuert via sosiale mediegrupper for studenter. Undersøkelsen samlet ikke inn personopplysninger, og det var ikke mulig å identifisere deltakerne. Deltakelsen var frivillig, og deltakerne ble informert om temaet og formålet med undersøkelsen før samtykke ble gitt. På grunn av den sensitive tematikken la vi vekt på anonymitet av etiske hensyn. Deltakere ble også gjort oppmerksomme på tilgjengelige hjelpetjenester, som hjelpetelefonen til Mental Helse. Undersøkelsen hadde totalt 189 deltakere, hvorav 85,2 % var kvinner og 14,8 % var menn. Aldersspennet var 18–35 år, fordelt på tre grupper: 51 % var 18–23 år, 28 % var 24–29 år og 21 % var 30–35 år.

Spørsmålene våre var: 1) Har du hatt selvmordstanker de siste 3 månedene?, 2) Har du hatt selvmordstanker noensinne? og 3) Har du prøvd å ta ditt eget liv?

Figur 1

Studentenes svar på de tre spørsmålene prosentvis

Av de som svarte på spørreskjemaet, rapporterte 29 % om selvmordstanker de siste tre månedene, 63 % svarte at de hadde hatt selvmordstanker minst én gang i livet, og 12,7 % svarte at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv.